Marcus Ericsson (født 2. september 1990) er en svensk racerfører som kjører i IndyCar Series for Chip Ganassi Racing. Han har tidligere kjørt for Caterham F1 og Sauber i Formel 1. Han har også kjørt fire sesonger i GP2 med en sjetteplass i 2013 som beste plassering sammenlagt. I 2009 vant han det japanske Formel 3-mesterskapet og i 2007 det britiske Formel BMW-mesterskapet.
Karriere
I likhet med mange andre racerførere startet Ericsson sin karriere i gokart. I 2006 ble han oppdaget av Kenny Bräck, tidligere Champ Car-fører og vinner av Indianapolis 500 i 1999.[3] Bräck klarte å overbevise Richard Dutton om å bruke Ericsson i hans Fortec Motorsport-team i det britiske Formel BMW-mesterskapet i 2007. Ericssons første seier kom allerede i den første løpsrunden på Brands Hatch, hvor han tok tredjeplass i det første løpet og vant det andre løpet fra pole position. Svensken lå i tittelkampen hele sesongen, med tsjekkeren Josef Král og briten Henry Arundel som hardeste konkurrenter, men sekstenårige Ericsson sikret seg til slutt tittelen 40 poeng foran Kral. Marcus Ericsson kjører i Indy Car fra 2020 og hadde det siste løpet i formel i 2019 og han kjører med Felix Rosenqvist og begge kjører for Chip Ganassi Racing
For neste sesong gikk Ericsson til Formel 3, hvor han ble værende i Fortec Motorsport og konkurrerte i det britiske Formel 3-mesterskapet. Han tok to pole positions og en håndfull pallplasseringer, men ingen seire, og fullførte sesongen på femteplass i mesterskapet. Vinteren 2008 signerte Ericsson en kontrakt med TOM'S-teamet om å kjøre full sesong i det japanske Formel 3-mesterskapet, idet han regnet det som mer sannsynlig at han der ville få erfaringen han trengte for å kunne vinne Macaos Grand Prix, sammenlignet med å fortsatt kjøre i det britiske mesterskapet.[4] Han vant det japanske F3-mesterskapet, og vant også løp under gjesteopptredener i britisk F3. Han deltok deretter i Macaos Grand Prix, hvor han kvalifiserte på pole og fullførte løpet på fjerdeplass.
GP2
Ericsson gikk til GP2 Asia for 2009/10-sesongen, hvor han først kjørte for ART Grand Prix. Det ble senere kunngjort at Ericsson skulle kjøre for Super Nova Racing i den ordinære GP2-sesongen i 2010.[5] Det var ventet at han skulle kjøre resten av den asiatiske sesongen for Super Nova, men etter Abu Dhabi ble Jake Rosenzweig signert som erstatning for Ericsson i de siste to rundene. I GP2-sesongen 2010 fikk Ericsson Josef Král som partner, og senere Luca Filippi. Han tok sin første seier i mesterskapet i Valencia, men da han bare tok poeng i to andre løp endte han sesongen på en svak syttendeplass.
Ericsson gikk til iSport International for 2011-sesongen, hvor Sam Bird ble hans teamkollega. Han kom på sjetteplass i GP2 Asia, og på tiendeplass i hovedserien. Han ble i iSport også for 2012, med Jolyon Palmer som partner. Han fikk en relativt skuffende start på året, men han avsluttet med å ta poeng i seks løp på rad, og klarte med det å ta åttendeplassen i mesterskapet. I 2013 gikk han til DAMS, men sesongen ble på mange måter lik året før, med en svak start og sterk avslutning, og han fullførte på sjetteplass i sammendraget.
Formel 1
Ericsson kjørte en «Young Driver Test» for Brawn GP på Jerez fra 1. – 3. desember 2009, hvor han testet sammen med IndyCar-føreren Mike Conway.[6] Conway hadde tre tiendedeler bedre tid, med teamsjef Ross Brawn roste Ericsson for hans prestasjoner, og uttalte at han hadde «prestert meget godt og vist eksepsjonell modenhet i sin tilnærming og feedback».[7]
Caterham (2014)
21. november 2013 ble det opplyst at Ericsson var en kandidat til et førersete hos Caterham-teamet i 2014.[8] 21. januar 2014 kunngjorde teamet at Ericsson og Kamui Kobayashi ville være deres førere for den kommende sesongen, med Robin Frijns som reserve.[9]