Marcus Velleius Paterculus (født ca. 19 f.Kr., død ca. 31 e.Kr.)[3] også kjent som kun Velleius, var en romersk offiser, senator, og romersk historiker som forfattet en kort avhandling om romersk historie. Verket, som er mer et sammendrag, er den viktigste kilden for hans liv og familie. Hans familie kom fra Capua i Campania, og selv om avstamningen var italiensk, hevdet familien å ha romerske senatorer på begge sider av familien. Som romersk offiser var Velleius personlig vitne til viktige historiske hendelser.[4]
Han gikk inn i hæren i ung alder, i tiden rundt 2 f.Kr., i Trakia, Makedonia, og Hellas som lavere offiser (militær tribune, tribunus militum), og tjenestegjorde deretter i de østlige provinser. I år 2 e.Kr. var han vitne til møtet ved Eufrat mellom Gaius Cæsar (sønnesønn av Augustus) og Fraates V, konge av Partia.[4] Senere, som prefekt for kavaleriet og legatus, tjenestegjorde han i åtte år fra 4 e.Kr. i Germania og Pannonia under Tiberius.[5] For sin tjenestetid ble han belønnet med kvestorskap i år 7, og sammen med sin bror ble han pretor i år 15. Han levde fortsatt i år 30 ettersom det finnes flere referanser til «konsul M. Vinicius» i dette året.[5] År 30 synes også å være året han utga sin romerske historie, dedikert til Marcus Vinicius, hans første kommandant.[3]
Selv om hans praenomen (personlige navn) er oppgitt som Marcus av den senere grammatikeren Priscianus, har en del moderne forskere identifisert ham Gaius Velleius Paterculus, hvis navn opptrer i en inskripsjon på en milepæl i Nord-Afrika.[6]
Referanser
^abAutorités BnF, BNF-ID 11887817z, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
,_RP-P-BI-1238.jpg)
