Det ble påstått at Jan fikk barnet Christine med Anna. Etter morens psykiske deroute, ble Christine oppdratt av Annas bestemor – grevinne Juliana av Stolberg – og ble altså ikke utstøtt, tross påstandene om at hun var "uekte". Vilhelm hadde et problematisk ekteskap med Anna, og påstandene om utroskap var derfor et passende påskudd for ham til å slippe av med henne.
Tilbake til Antwerpen
Maria lyktes omsider med å få mannens dødsdom omstøtt, hvoretter han ble sendt i eksil til Siegen i Westphalen. Etter ti år vendte Jan Rubens tilbake til Köln, hvor han døde i 1587. To år senere flyttet Maria med barna tilbake til Antwerpen, og vendte samtidig tilbake til katolisismen igjen.[8]
I 1608, da Maria lå for døden, bega sønnen Peter Paul seg hjemover fra sitt utenlandsopphold, men kom 9 dager for sent til å ta avskjed. Han trakk seg tilbake til St. Mikaels abbedi, hvor moren lå begravet. På hennes gravmæle anbrakte han sitt store maleri, utført i Italia, av madonna med den hellige Gregor (og andre helgener). Bildet havnet siden i Grenoble. I samme kirke ble en annen sønn, den lærde Philip begravet i 1619.
Referanser
^ oppført som Marie Ruebbens, www.lagis-hessen.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^ oppført som Maria Rubens, www.lagis-hessen.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^ oppført som Claire de Pollins, www.lagis-hessen.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^ oppført som Maria Pypelincx, www.lagis-hessen.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]