Marius Holtet

Marius Holtet
	Holtet under en kamp mellom Norge og USA i Vinter-OL 2010.
Født	31. aug. 1984 (40 år); Hamar
Beskjeftigelse	Ishockeyspiller
Nasjonalitet	Norge
Høyde	186 centimeter
Posisjon	Løper
Draktnr.	12
	Draft
NHL Draft; 2002	Nr. 42 (2. runde) av Dallas Stars
	Klubber
	Landslag
	Marius Holtet på Commons

Marius Holtet (født 31. august 1984) er en norsk tidligere ishockeyspiller. Han ble draftet av Dallas Stars i 2. runde (42. valg totalt) i NHL Entry Draft 2002 og skrev kontrakt med Dallas samme år. Han spilte for det meste av sin karriere for Färjestad BK i Svenska hockeyligan (SHL), med opphold Dallas Stars' farmerlag Houston Aeros og Iowa Stars i American Hockey League (AHL).

Holtet har også spilt offisielle A-landskamper for Norge, og har representert Norge under Vinter-OL 2010.

Klubbkarriere

Han dro til Sverige og Färjestad i ung alder. Ble draftet av Dallas Stars i 2. runde (42. valg totalt) i 2002 og skrev kontrakt med Dallas samme år. Han spilte for klubbens farmerlag i AHL i tre sesonger før han returnerte til Färjestad og signerte en toårskontrakt foran 2008-09-sesongen.

Landslagskarriere

Holtet var en viktig «toveisforward» - altså god i både overtall- og undertallsspill - på det norske landslaget, samt en viktig spiller i nærkampspillet. I alt spilte han 50 offisielle landskamper for Norge (VM- og OL-kamper, samt kvalifiseringskamper til disse turneringene).

Han representerte Norge under Vinter-OL 2010, hvor han noterte seg for ett mål i kampen mot USA.

Under Ishockey-VM 2011 i Slovakia noterte han seg for 8 poeng (6 mål og 2 assist), blant annet fire mål i kampen mot Frankrike i mellomrunden. ^[1]

Han var opprinnelig tatt ut til den norske landslagstroppen som skulle delta i Vinter-OL 2014 i Sotsji, men grunnet smerter som følge av en hjernerystelse (også kjent som «post-concussion syndrome») i en SHL-kamp mot Leksands IF, kunne han ikke delta i turneringen.^[2]

Hodeskader

Holtet har pådratt seg flere hodeskader i løpet av sin spillerkarriere, og det ville også til slutt sette en stopper for karrieren. Den 17. september 2013 pådro han seg en hjernerystelse i en SHL-kamp mot Linköpings HC, hvilket satte ham ut av spill i over tre uker.^[3] Den 29. desember pådro han seg ennå en hjernerystelse i en kamp mot Leksands IF. Uten å kjenne til noen smerter etterpå, utover dårligere syn høyre øyet, fortsatte å spille hockey i ytterligere tre kamper før han begynte å kjenne til hodepine. I den siste kampen mot Skellefteå AIK den 7. januar 2014 fortalte Holtet om smertene til sin trener Leif Carlsson:

Det var da treneren vår den gangen, Leif Carlsson, tok meg til side og spurte hvordan det var med meg. Jeg fortalte ham hvordan tilstanden var og påsto at vi hadde spilt mot Frölunda. Der og da ble jeg parkert av Carlsson. Siden har jeg aldri spilt hockey, bare forsøkt å trene litt, men funnet ut at å mosjonere er det nærmeste jeg kommer leken på isen heretter.^[4]

Dette ville vise seg å være den siste hockeykampen Holtet skulle spille. Hodesmertene fortsatte, og den 3. mars var det klart at han ville miste resten av sesongen.^[5] Selv om smertene til en viss grad avtok, fortsatte han å lide av smertene relatert til hjernerystelsen (også kjent som «post-concussion syndrome»).^[6] Etter nesten to år borte fra isen valgte Holtet den 11. desember 2015 å legge opp som spiller.^[4]^[7]

Det var på mange måter en logisk utgang på det hele. Jeg er 31 år. Jeg hadde vært utenfor både trening og kamper i to år. Prøvene som er tatt for å kontrollere i hodet mitt, er blitt bedre, men ikke gode nok på to år. Hva om jeg hadde fått en ny smell? Alt har vist at det fortsatt er langt fram til jeg er som før. Skulle jeg begynne med hockey igjen, måtte jeg ha trent meg opp fra bunnen. Spørsmålet er om jeg noen gang hadde klart å komme opp på mitt gamle nivå igjen. På toppen av det hele, kan jeg fremdeles ikke drive aktiviteter på annet enn på mosjonsnivå. Alt, absolutt alt, pekte mot et annet liv enn hockey. Beslutningen om å gi seg har lurte seg inn over meg, sakte, men sikkert. Det var tungt å akseptere det til å begynne med, men aksepten har kommet etter at beslutningen var tatt. Dette har vært en mental prosess over tid.^[4]