Mark er en betegnelse på en myntenhet som ble brukt i Skandinavia i middelalderen og tidlig moderne tid. En mark var opprinnelig en «regnemynt», det vil si at den bare ble brukt som en regneenhet for en viss mengde sølvmynt. Etterhvert ble mark også brukt som preget mynt, det vil si fysiske mynter.
Mengden av sølv varierte noe i ulike land og distrikter i Europa, men den norske regnemynten var lik den kølnske marken, som var 233,856g sølv (8 unser), eller ca. 4,8 g gull.
Opprinnelig skulle telt mark være det samme som veid mark. Etter hvert sank imidlertid sølvinnholdet i myntene, slik at telt mark fikk stadig mindre verdi i forhold til veid mark.[1]
Mark og annen småmynt falt med tiden kraftig i verdi i forhold til daleren. I starten var en daler verd 1,5 mark, deretter 3 mark på en daler, og på 1600-tallet gikk det hele 6 mark på en daler. Utover 1700-tallet ble det preget stadig færre mark. På denne tiden preget Kongsberg Sølvverk absolutt flest 24-skillinger. På Østlandet ble disse kalt mark, men på Vestlandet kalte man dem ort («kvart»). Sistnevnte var det korrekte navnet, da det gikk fire 24-skillinger på én daler.[1]
