Martha Washington
Født		Martha Dandridge 13. juni 1731[1][2][3] Chestnut Grove (Kongeriket Storbritannia, Kolonien Virginia)
Død		22. mai 1802[4][1][5][6] (70 år) Mount Vernon[6]
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		USAs førstedame (1789–1797)
Utdannet ved		Madame Grelaud's French School
Ektefelle		George Washington (1759–1799) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: White House)[7][8] Daniel Parke Custis (1750–1757) (avslutningsårsak: ektefelles død)[7][8]
Far		John Dandridge[7]
Mor		Frances Jones[7]
Søsken		Bartholomew Dandridge Anna Maria Dandridge Bassett Elizabeth Dandridge Aylett Henley
Barn		John Parke Custis[7] Daniel Parke Custis, Jr.[9] Frances Custis Martha Parke Custis[9]
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Mount Vernon (1802–1831)[10][11][12] Washington's Tomb (1831–)[13][14][15][16]
Signatur
Martha Washington på Commons

Martha Washington (født Dandridge 13. juni 1731 i Virginia, død 22. mai 1802 i Mount Vernon) var George Washingtons hustru. Martha Washington er ansett for å være den første førstedame i USA selv om tittelen ikke kom i brukt før etter hennes død. Da hun levde ble hun ofte referert til som «Lady Washington».

Hun ble enke i en alder av 25 år og hadde fire barn med sin første mann, Daniel Parke Custis. To av hennes barn med Custis overlevde til ung voksen alder. Hun bragte rikdom inn i sitt ekteskap med Washington, noe som gjorde ham i stand til å kjøpe land og mange slaver, som han la til sin personlige eiendom. Hun hadde også brakt med nesten 100 slaver i medgift for sitt personlige bruk i løpet av sin levetid; de og deres etterkommere ble ført tilbake til hennes første manns eiendom ved hennes død og tilfalt hans arvinger. Hun og Washington fikk ikke barn sammen, men de oppdro hennes to barn med Daniel Parke Custis, blant annet sønnen John «Jacky» Parke Custis, samt hjalp til med begge sine utvidede familier.

Martha Dandridge ble født den 2. juni 1731 på foreldrenes plantasje Chestnut Grove i den britiske kolonien Virginia. Hun var eldste datter av John Dandridge (1700–1756), en plantasjeeier og innvandrer fra England og hans kone Frances Jones (1710–1785) som var amerikansk av fødsel. Martha hadde tre brødre og fire søstre: John (1733–1749), William (1734–1776), Bartholomew (1737–1785), Anna Marie «Fanny» Bassett (1739–1777), Frances Dandridge (1744–1757), Elizabeth Aylet Henley (1749–1800) og Mary Dandridge (1756–1763).

Martha Washington kan ha hatt en illegitim halvsøster, Ann Dandridge Costin (år for fødsel og død ukjent), som var født inn i slaveri. Costins slavemor var av afrikansk- og Cherokee-avstamning, og hennes far var antatt å være John Dandridge. Washingtons far kan også ha vært far til en utenomekteskapelig halvbror til henne som het Ralph Dandridge (år for fødsel og død ukjent), som trolig var europeisketnisk.

Den 15. mai 1750, 18 år gammel, giftet Martha Dandridge seg med Daniel Parke Custis, en rik plantasjeeier to tiår eldre enn henne og flyttet til hans residens, Det hvite hus med plantasjen, som lå på den sørlige bredden av Pamunkey River, et par km opp elven fra Chestnut Grove. De fikk fire barn sammen. Daniel (1751–1754) og Frances (1753–1757) døde i barndommen. De andre to barna, John (Jacky) Parke Custis (1754–1781) og Martha («Patsy») Parke Custis (1756–1773), overlevde til ung voksen alder. Hennes mann døde i 1757 og etterlot Martha som en rik ung enke i en alder av 25 år med uavhengig kontroll over en stor arv etter hennes levetid (i henhold til dower-reglene), og bobestyrerkontroll over arven i hennes mindreårige barns navn. I alt ble hun satt til å forvalte rundt 17.500 dekar og 300 slaver, i tillegg til andre investeringer og kontanter. I henhold til hennes biografer «drev hun fem plantasjer etterlatt til henne da hennes første mann døde svært godt, og forhandlet med London-kjøpmenn om de beste tobakkpriser.»

Martha Dandridge Custis, 27 år gammel, og George Washington, nesten 27 år, ble gift 6. januar 1759 i det Hvite Hus (plantasjen). Siden Washington bodde i området, kjente han sannsynligvis både Martha og Daniel Parke Custis noen tid før Daniels død. I løpet av mars 1758 hadde han besøkt henne to ganger på eiendommen, og andre gang dro han derfra, enten som forlovet eller med et løfte om ekteskap, eller i det minste hennes løfte om å tenke på hans forslag. På den tiden ble hun også kurtisert av plantasjeeier Charles Carter som var enda rikere enn Washington.

Bryllupet var storartet, Washingtons dress var i blått og sølv med rød trimming og gullknebukser. Bruden var kledd i hvitt med lilla silkesko med spenner. Disse ble noen ganger fremvist på Mount Vernon. Paret tilbrakte hvetebrødsdagene i Det hvite hus i flere uker før de bosatte seg i Washingtons Mount Vernon-eiendom. De syntes å ha hatt et storartet bryllup . Martha og George Washington fikk ingen barn sammen, men de hadde Marthas to gjenlevende barn boende hos dem. Hennes datter, kalt Patsy, døde som tenåring under et epileptisk anfall, som ble klassifisert som et uventet dødsfall. John Parke «Jacky» Custis kom da hjem fra college for å trøste sin mor.

Custis giftet seg senere og fikk barn; han var adjutant for Washington under beleiringen av Yorktown i 1781, under den amerikanske uavhengighetskrigen. Han døde av «camp fever» (sannsynligvis tyfus). Etter hans død tok George Washington hånd om to av Johns fire barn; Eleanor (Nelly) Custis (31. mars 1779–15. juli 1852) og George Washington (Washy) Parke Custis (30. april 1781–10. oktober 1857). De ga også personlig og økonomisk støtte til nieser, nevøer og andre familiemedlemmer, både i Dandridge- og Washington-familiene.

Selv om Martha Washington var fornøyd med livet på Mount Vernon, fulgte hun George under hans vinterfelttog i åtte år. Hun hjalp til med å holde moralen oppe hos offiserene.

Etter krigen motsatte hun seg at George Washington godtok å bli president i det nyopprettede United States of America, og hun var ikke til stede ved hans innsettelse den 30. april 1789 da han avla eden. Men senere ble Martha vert for mange selskaper i New York City og Philadelphia i løpet de årene de var midlertidige hovedsteder. Selskaper som ble kjent som «Den Republikanske Court».

Martha Washington har tradisjonelt blitt sett på som en som tilbragte sine dager under den amerikanske uavhengighetskrigens vinterleire på besøk til vanlige soldater i deres hytter. Men Nancy Loane, forfatter av Following the Drum: Women at the Valley Forge Encampment skriver at det er ingen bevis for at hun besøkte vanlige soldater. Martha Washington var moteriktig kledd, selvsikker, og en kvinne med stor rikdom og var uavhengig. Fru Washington sluttet seg til sin mann under revolusjonen i alle arméens vinterleire. Før revolusjonen begynte, hadde hun holdt seg nær hjemmet. I løpet av felttoget reiste hun tusenvis av kilometer for å være med sin mann. General Lafayette observerte at hun «elsket sin mann vanvittig».

Den Kontinentale Hæren slo leir i Valley Forge den tredje av åtte vintre den 19. desember 1777. Martha Washington reiste ti dager, og hundrevis av mil for å være med sin ektemann i Pennsylvania. Primære dokumenter fra den revolusjonære perioden, viser Lady Washingtons aktiviteter på stedet.

Martha Washington tok sin kjente rolle som sin manns vertinne i leiren. Den 6. april ankom Elizabeth Drinker og tre venninner til Valley Forge for å bønnfalle general Washington om å slippe deres ektemenn ut fra fengsel som alle var kvekere som hadde nektet å sverge lojalitet og ed til USA. Fordi leirkommandanten ikke var tilgjengelig, besøkte kvinnene først fru Washington. Martha Washington ble betraktet som en matriark i de leirene hun besøkte. Drinker beskrev henne senere i sin dagbok som «en ganske omgjengelig kvinne». Selv om hun ikke var i stand til å tilfredsstille kvinnes krav, oppfordret general Washington dem til å spise i hovedkvarteret. Drinker spiste middag med generalen, fru Washington og femten offiserer.

Martha Washington sosialiserte seg også med konene til høyere offiserer i Valley Forge. Mange år senere mintes Pierre DuPonceau, en adjutant til Baron von Steuben, at på kveldene møttes damene og offiserer i leiren i hverandres kvarterer for samtale. I løpet av disse sosiale kveldene måtte hver dame og mann som var til stede, «stemme opp med en sang» mens de nippet til te eller kaffe, men det var ingen kortspill i løpet av disse sosiale sammenkomstene i Valley Forge. General Washington hadde lagt ned forbud mot kortspill. Charles Willson Peale malte en miniatyr av Martha Washington — som han tok sine vanlige 56 Dollar for — og ga det det til Martha, sammen med flere maleri av andre miniatyrer av Martha Washington. Han malte også 50 andre offiserer og deres hustruer den vinteren.

Lady Washington tok del i leiren den 6. mai for feiring av den formelle kunngjøringen av den fransk-amerikanske alliansen. Kort tid etter den dundrende feu de joie med rifler da tusenvis av soldater fyrte av sine musketter, feiret general Washington, hans kone og andre offiserer i et stort telt omringet av dusinvis av offiserers telt. General Washington ble sagt å ha et «slitt ansikt fylt av uvanlig glede og tilfredshet». Fem dager senere, den 11. mai, deltok Martha Washington og leirkommandanten på leirens oppsetning av Joseph Addisons skuespill Cato, generalens favoritt. Stykket ble fremført av ansatte funksjonærer for «svært mange og et fantastisk publikum» inkludert mange offiserer og flere av deres koner. En offiser skrev at han fant forestillingen «beundringsverdig og naturlig».

Hennes far bare eide femten til tjue slaver, og hennes første ektemann, Daniel Parke Custis, eide nesten tre hundre, noe som gjorde ham til en av de rikeste menn i Virginia-kolonien. Custis' bo omfattet plantasjer og gårder på totalt ca 70 km², og 285 undertrykte menn, kvinner og barn knyttet til boet. Daniel Parke Custis døde i 1757. I henhold til loven skulle hans og Marthas eldste mannlige barn, John (Jacky) Parke Custis, som på den tiden var mindreårig, arve to-treddeler av Custis eiendom da han ble voksen, inklusive slaver og slavenes barn. Martha fikk bruke (som inntekt) den gjenværende tredjedelen av eiendommen og dens slaver. Etter hennes død skulle «dowry»-slaver og deres etterkommere bli fordelt blant de overlevende av Custis' arvinger.

Med sitt ekteskap i 1759 med Martha, ble George Washington den juridiske leder av Custis' eiendom, under domstolens tilsyn. På den tiden da han giftet seg med Martha hadde hun 80 slaver, hun kunne også disponere alle deres barn som dermed ville bli en del av hennes medgift. Estate-registeringer tyder på at Martha Washington fortsatte å kjøpe forsyninger, administrere ansatte og foreta mange andre beslutninger. Selv om Washington fikk ledelsesmessig kontroll over hele eiendommen, fikk de bare en tredjedel av Marthas «medgift»-slaver. Resten av inntektene gikk til et fond som var satt av til Jacky Custis, til Jacky ble voksen.

George brukte sin kones store rikdom til å kjøpe land og slaver; han mer enn tredoblet størrelsen på Mount Vernon fra 10 km² i 1757 til 33 km²i 1787. I mer enn 40 år bodde hennes «medgift»-slaver på plantasjen sammen med hennes mann. Ved lov kunne ikke Washingtons selge Custis' land eller slaver, som var Marthas «medgift»-slaver og eiendom. Da Jacky døde under borgerkrigen, gikk hans slaver til hans sønn, George Washington Parke Custis, som på den tiden var mindreårig. Da Jacky eller Marthas «medgift»-eide en slave som var mor, eide de også hennes barn. Noen slaver som var eid av George Washington, giftet seg med hverandre og stiftet familier.

Syv av de ni slavene som president Washington brakte til Philadelphia (den nasjonale hovedstaden, 1790–1800) for å arbeide i Presidentens Hus var «medgift»-slaver. Pennsylvania vedtok en gradvis oppheving av loven i 1780, hvor ikke-beboere fikk lov til å holde slaver i staten opp til 6 måneder, etter denne datoen kunne de kreve frihet. Washington holdt i sitt President's House slaver inn og ut av 6-måneders fristen for å hindre etablering av bosted (og dermed lovlig kvalifisert for frigivelse). Washington begrunnet med at «medgift»-slaver kunne oppnå sin frihet på grunn av hans uaktsomhet, og kunne bli ansvarlig overfor Custis eiendom for deres verdi.

Martha Washington ble opprørt da hennes hushjelp, Oney Judge, en «medgift»-slave rømte i 1796 fra Philadelphia-husholdningen i Washington. I henhold til intervjuer med Judge i 1840-årene, hadde First Lady lovet den unge kvinnen som sin bryllupsgave til sitt barnebarn Elizabeth Parke Custis i Virginia, og Judge fryktet at hun aldri ville få frihet. Hun gjemte seg hos frie svarte venner i byen, som bidro til å arrangere hennes reise med et skip til Portsmouth i New Hampshire. Der giftet hun seg og fikk tre barn. Patricia Brady, i sin biografi fra 2005 om Martha Washington, skrev:

Martha følte et ansvar for den usofistikerte jenta under hennes omsorg, spesielt siden hennes mor og søster hadde ventet på å se henne tilbake i Mount Vernon. Hva hun kunne aldri forstå var at [Oney hadde…] et enkelt ønske om å være fri. Ona, som hun foretrakk å kalle seg selv, ønsket å leve der hun var fornøyd, gjøre det arbeidet hun var fornøyd med, og lære å lese og skrive […] Ona Judge hadde stor respekt for Martha og måten hun var blitt behandlet på, men hun kunne ikke møte en fremtid som slave for seg selv og sine barn.

Washingtons slave Hercules, som hadde arbeidet som hans sjefskokk i Presidentens Hus (Philadelphia) før de flyttet til Mount Vernon i 1796, rømte 22. februar 1797. Det var kjent at han hadde reist til Philadelphia, og i desember 1801 bodde han i New York City. Hans seks år gamle datter, fortsatt slave i Mount Vernon, sa til en besøkende at hun var glad for at hennes far var fri.

I sitt testamente som ble skrevet i juli 1790, et år etter at han ble president i USA i april 1789 og ni år før han døde i desember 1799, bekreftet George Washington frigivelse etter Martha Washingtons død av alle slaver som han eide. Av 318 slaver på Mount Vernon i 1799 tilhørte litt mindre enn halvparten, 123 personer, George Washington. Hans testamente fastsatte at hans slaver som var gift med «medgift»-slaver, ikke var fri før Marthas død, på grunn av sitt ønske om å bevare familiene til dem som hadde giftet seg med Marthas «medgift»-slaver.

Donald Greyfield (1. januar 2001). «Martha Dandridge Washington». First of America's First Ladies (på engelsk). Find a Grave. Besøkt 18. august 2011. 

I henhold til Statens lov, stipulerte George Washington i sitt testamente at eldre slaver eller de som var for syke til å arbeide, skulle underholdes og bo på Vernon. Foreldreløse barn, eller de som hadde familie som var for fattige, eller indifferente til å sørge for barnas utdannelse, skulle tas bare på av deres Master og Mistress som skulle lære dem å lese og skrive, gi dem en nyttig utdannelse og til slutt skulle de bli frigitt i en alder av 25 år.

I desember 1800 undertegnet Martha Washington en erklæring om frigivelse av sin avdøde manns slaver, en transaksjon som ble registret i Fairfax County i Virginia, men tapt under den amerikanske borgerkrigen. Slavene ble frigitt 1. januar 1801, litt over ett år etter at George døde.

Få uker tidligere, i desember, besøkte Abigail Adams, John Adams kone Mount Vernon og skrev:

Mange av de som er frigjort har giftet seg med det som kalles «medgift»-slaver, slik at de alle har brutt sine [familie]forbindelser, men hva kunne hun gjøre? Mrs. Adams foreslo et motiv for Martha å frigjøre Washingtons slaver tidlig i staten der de ble forlatt av generalen, for å være fri ved hennes død, hun følte ikke at livet hennes var trygt i deres hender, hvorav mange ville bli fortalt at det var [i] deres interesse å bli kvitt henne – hun ble derfor rådet til å sette dem alle fri ved slutten av år 1800.

Washingtons helse hadde lenge vært noe skrøpelig, den ble forverret etter Georges død. To og et halvt år etter sin mann døde hun 22. mai 1802, 70 år gammel.

Etter sin død ble Martha Washington gravlagt i George Washingtons krypt på Mount Vernon. I 1831 flyttet gjenlevende forvaltere av Washingtons eiendommer, George og Martha Washington og andre familiemedlemmer fra den gamle krypten til en lignende innen Mount Vernons grense.

Martha friga ingen av sine egne slaver så lenge hun levde. I sitt testamente bestemte hun at Elisha, en av sine egne slaver i lang tid, skulle etter hennes død gis til barnebarnet, George Washington Parke Custis. Da hun døde ble alle «medgift»-slaver fordelt mellom hennes fire barnebarn. Dette førte til at familier ble delt, ofte mann fra kone og barn sendt vekk fra sine foreldre. Først i 1865 ble slaveriet opphørt ved lov i USA.

• 
  An 1878 portrait by Eliphalet Frazer Andrews
• 
  Marthas kiste (til venstre) i krypten, Mount Vernon
• 
  "Washingtons Famile" av Edward Savage, malt mellom 1789 og 1796, (fra venstre): George Washington Parke Custis, George Washington, Eleanor Parke Custis, Martha og en slave, muligens William Lee eller Christopher Sheels.
• 
  Daniel Huntington Lady Washington’s Reception Day, 1861 Brooklyn Museum

USS «Lady Washington» var det første skipet i United States Navy oppkalt etter en kvinne, og første hvor vedkommende ennå levde.

USS «Martha Washington» var et transportskip i United States Navy under første verdenskrig. Hun var opprinnelig atlanterhavsskipet SS «Martha Washington» for Austro-American Line før krigen. Før og etter krigstjenesten var hun United States Army transportskipet USAT «Martha Washington». Skipet ble solgt til det italienske linjerederiet Cosulich Line i 1922. I 1932 da Cosulich ble absorbert av Italia Flotte Riunite ble skipet omdøp ti SS «Tel Aviv». Skipet ble hugget i 1934.

Det første amerikanske frimerket med en amerikansk kvinne bar Martha Washingtons portrett og ble utgitt i 1902. Pålydende verdi var 8 cent, og det var trykt i sort med Marthas portrett omgitt av en forseggjort laurbærkrans. I 1923 kom et nytt frimerke, et 4-cent bruksfrimerke, og det tredje med et Martha Washington-portrett kom i 1938, et 1½ cent bruksfrimerke.

• 
  Martha Washington postage stamp, issue 1902.
• 
  Presidential I Siste merke 1,5 cent i 1938.

Martha Washington er den eneste kvinnen (bortsett fra de allegoriske fru Justisia, Liberty, etc.) som er avbildet på en amerikansk pengeseddel. Hennes portrett finnes på 1 dollars Silver Certificate 1886 og 1891. Både Martha og George Washington er avbildet sammen på reverse 1 dollar silver certificate fra 1896.

• Martha Washington on U.S. paper currency
• 
  $1 silver certificate, issue 1891
• 
  $1 Silver Certificate, issue 1896

First Spouse-programmet under Presidential $1 Coin Act autoriserer United States Mint til å utstede 1/2 unse $10 gullmynter og bronsemedaljeduplikater for å hedre de første ektefellene til USA. Martha Washington-mynten ble utgitt 19. juni 2007, og ble utsolgt på noen timer.

• Martha Washington on U.S. coin currency
• 
  Reverse
• 
  Obverse (bronze medal)

• (en) Martha Washington hos Find a Grave