Mastikstre (Pistacia lentiscus) er et lite eviggrønt tre.
Underarten P. lentiscus subsp. lentiscus blir 1–5 m høy. Den vokser i hele middelhavsområdet og på Kanariøyene i garrigue, maquis og tørre, steinete skråninger. Bladene er finnete, og mastikstreet kan skilles fra andre Pistacia-arter på at det ikke er noe endesmåblad. Bærene er en steinfrukt, som først er rød, men som så blir svart.
Mastikstreet blir utnyttet på grunn av dens kvae, mastiks. Det er bare på sørlige delen av Khíos man får treet til å avgi kvae, og mastiksen er så ettertraktet at middelalderlandsbyene ble bygget som fort for å beskytte mastiksen mot pirater. Under Det ottomanske riket betalte Khíos sin skatt i mastiks, blant annet ettertraktet som tannrens og tyggegummi for sultanens harem. Mastiksen høstes i august, og hvert tre leverer ca. 150–200 gram pr sesong. Mastiksbøndene får 100€ for 1000 gram renset kvae.
Mastiks brukes til ferniss, hudkremer, tannkremer, godteri, tyggegummi, parfymeproduksjon, brus, likør, ouzo og i medisin. Mastiks har blant annet vist seg effektiv i behandlingen av magesår og har en betennelsesdempende og rensende effekt.
En annen underart, P. lentiscus subsp. emarginata, blir 2–15 m høy. Den er utbredt i Øst-Afrika (Etiopia, Somalia, Kenya,
Uganda, Tanzania) og blir ofte regnet som en egen art, Pistacia aethiopica.
Litteratur
- O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 116. ISBN 82-562-0490-7.
- «Mastikstre». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 15. februar 2016.
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 127. ISBN 0-7136-7015-0.
- M.G. Al-Saghir og D.M. Porter (2012). «Taxonomic Revision of the Genus Pistacia L. (Anacardiaceae)». American Journal of Plant Sciences. 3 (1): 12–32. ISSN 2158-2750. doi:10.4236/ajps.2012.31002.
Eksterne lenker
