Han var den yngste sønn til bonden Matthew Quinn og hans hustru Mary. Han ble utdannet i Dublin før han kom til Propaganda-kollegiet i Roma i 1837 som prestestudent, og deretter til Pontifical Irish College i Roma i 1839 hvor han ble uteksaminert med en doktorgrad i teologi i 1845.
Prest
Han ble presteviet i 1847 i Laterankirken i Roma. Deretter virket Quinn som misjonær i fyrstestaten Hyderabad sammen med biskop Daniel Murphy i åtte år. Så returnerte han til Irland og ble visepresident for St. Lawrence O'Toole's Seminary i Dublin; hvor hans bror James var president. Quinn overtok som president i 1859 etter James' utnevnelse til biskop av Queensland. I de neste seks årene støttet Quinn James gjennom organiseringen av skipslaster med irske migranter til Queensland.[1]
Biskop av Bathurst
Bispeviet av erkebiskop Cullen sammen med sin fetter, James Murray (den andre biskop av Maitland), Matthew ankom Quinn Australia ombord på «Empress» den 21. oktober 1866 med Murray, ni prester (inkludert Joseph Byrne) og seksten nonner. Quinn utgjorde sammen med sin bror i Brisbane og sin fetter i Maitland en mektig irsk troika mot erkebiskop Poldings monastisisme; og frembringe fremveksten av den irske katolske kirke i Australia. Selv om Quinn motsatte seg utnevnelsen av Roger Vaughan, en annen engelsk benediktiner, som koadjutorerkebiskop av Sydney i 1872, skulle hans innflytelse og hans skolers suksess gi ham støtte fra Vaughan, andre biskoper og fra lekfolk.[1]
Quinn er kjent for etableringen av et system med katolske skoler hovedsakelig drevet av religiøse ordener, blant dem St Stanislaus' College og kongregasjonen av Sisters of St. Joseph, begge i bispedømmet Bathurst, og St. Charles Seminary. Han introduserte vincentinerne i Australia.[2] Biskop Matthew Quinn stod ofte i spissen for kamper med koloniregjeringen etter vedtaket av Public Instruction Act av 1880 som trakk tilbake all statlig bistand fra konfesjonelle skoler.[1] Sekteriske spenninger ble intensivert etter kunngjøringen av Public Schools Act av 1866. Dette sammenfalt med den avtagende innflytelse fra engelsk benediktinsk katolisisme og den økende innflytelse fra Quinn og andre irske prelater.
I 1879 instruerte Quinn en av sin hjord, Richard Kenna, om å trekke sønnen sin fra Sydney Grammar School Da Kenna nektet, bestemte Quinn at han verken kunne motta sakramentene eller bli gravlagt i vigslet jord. Fremtredende irske katolikker i byen støttet Quinn, inkludert rektor ved St. Stanislaus' College, Joseph Byrne, og butikkeier John Meagher. Dette har blitt beskrevet som den mest beryktede sekteriske episode i Bathursts historie.[3]
Etter etableringen av Institute of St Joseph i 1875 ved Mary MacKillop, og etter Sr. Teresa MacDonalds død i 1877, provinsialen i Bathurst, ville ikke Quinn tillate at en annen provinsial ble utnevnt som ikke rapporterte til ham. Han instruerte søstrene om å forlate Bathurst idet han nektet å akseptere MacKillops sentrale styring ved instituttet, hvor hun hadde rollen som generalsuperior.[4][5][6]
Etter en reise til Europa i 1883 og 1884, returnerte Quinn til Bathurst, hvor han døde på St. Stanislaus' College og ble gravlagt i St. Michael and John's Cathedral i Bathurst.[1]
^abcdSweeney, Brian J. «Quinn, Matthew (1821–1885)». Australian Dictionary of Biography. National Centre of Biography, Australian National University. Besøkt 18. september 2011.
^B.J. Sweeney, Bishop Matthew Quinn and the Development of Catholic Education in New South Wales: 1865-1885, Catholic Diocese of Bathurst, 2016.
^Barker, Theo (1998). A History of Bathurst. 2: From Settlement to City (1862-1914). Bathurst: Crawford House Press. s. 319. ISBN1-86333-058-5.; A. Cunningham, Richard Kenna and the bishop, Journal of the Australian Catholic Historical Society 20 (1999), 41-50.
^K. Burford, Kath, 'Tried and true': a foundress responds to episcopal fears: Mary Mackillop and the Bishops James and Matthew Quinn, Journal of the Australian Catholic Historical Society, 11 (1989), 4-17.
