Matthew Ridgway

Matthew Ridgway
Født		3. mars 1895[1][2][3][4] Hampton
Død		26. juli 1993[1][2][5][4] (98 år) Allegheny County Hjerte- og karsykdommer
Beskjeftigelse		Arméoffiser, politiker, soldat, offiser
Embete		SACEUR (1952–1953) USAs hærsjef (1953–1955)
Utdannet ved		U.S. Army Command and General Staff College United States Military Academy English High School of Boston US Army War College
Nasjonalitet		USA[6]
Gravlagt		Æresgravlunden i Arlington (1993)[7]
Utmerkelser		18 oppføringer Bronze Star Medal Legionær av Legion of Merit Purple Heart Presidentens frihetsmedalje Silver Star Kongressens gullmedalje World War II Victory Medal Distinguished Service Cross Army Distinguished Service Medal Médaille Interalliée 1914-1918 American Campaign Medal European-African-Middle Eastern Campaign Medal Asiatic-Pacific Campaign Medal Army of Occupation Medal National Defense Service Medal Storkors av Æreslegionen Legion of Merit Storkors av Alaouite-ordenen (1953)[8]
Våpenart		United States Army
Militær grad		General, general
Kommandoer		82. luftbårne divisjon
Deltok i		Koreakrigen, Andre verdenskrig, Invasjonen av Sicilia, Operasjon Overlord, Ardenneroffensiven, Operasjon Varsity
Matthew Ridgway på Commons

Matthew Bunker Ridgway (født 3. mars 1895 i Fort Monroe i Virginia, død 26. juli 1993 i Pittsburgh i Pennsylvania) var en amerikansk general.

Ridgway ble i 1942 som brigadegeneral sjef for 82. luftbårne divisjon, som kom til å spille en viktig rolle i forbindelse med Operation Overlord og i Ardenneroffensiven.

Som generalmajor hadde Ridgway befalet over den allierte luftbårne styrken ved Operasjon Varsity, som 24. mars 1945 ble ilandsatt på den østre bredden av Rhinen. Han ble senere samme år forfremmet til generalløytnant.

25. juni 1950 brøt Koreakrigen ut, ved at militære styrker fra Nord-Korea gikk over den 38. breddegrad på vei sørover og inn i Sør-Korea. FN-styrkene som kom Sør-Korea til unnsetning bestod først og fremst av styrker fra USA.

Etter at daværende sjef for Åttende armé general Walton Walker omkom i en bilulykke, ble Ridgway hans etterfølger. Mange krigshistorikere mener han klarte å forvandle en krigstrøtt og knekt FN-styrke, til en armé som klarte å drive de store kinesiske og nordkoreanske styrkene nordover igjen og ut av Sør-Korea. Ridgway hadde fungert som en stor inspirasjonskilde for troppene ved at han dro rundt og talte med både soldater og offiserer for å gi de kampviljen tilbake. Den hadde forsvunnet da de første kinesiske styrkene hadde engasjert seg i krigen og tvunget FN-styrkene til retrett mot slutten av 1950.

Øverste sjef for FN-styrken i Korea, Douglas MacArthur mistet etterhvert sin støtte hos den amerikanske presidenten Harry S. Truman, som til slutt avskjediget McArthur 11. april 1951. Han ble erstattet med Ridgway 19. april 1951 og ble samtidig forfremmet til fire-stjerners general. Ridgway lykkes med krigføringen langs den utsatte grensen, noe MacArhur hadde ment var umulig.

I 1952 overtok Mark Clark Ridgways jobb i Korea, mens Ridgway selv etterfulgte Dwight D. Eisenhower som sjef for de allierte styrkene i NATO i Europa, men etter å ha irritert et antall europeiske ledere fordi han omgav seg med en stab som utelukkende bestod av amerikanske militære, forlot han i 1953 til slutt oppdraget og ble USAs hærstabssjef.

Han forlot hæren i 1955.

• Mitchell, George C. (2002): Matthew B. Ridgeway: Soldier, Statesman, Scholar, Citizen. Stackpole Books. ISBN 0-8117-2294-5.
• Ridgway, Matthew B. (1967): The Korean War
• Ridgway, Matthew B. (1956): SOLDIER: The Memoirs of Matthew B. Ridgway