Michigansjøen er en innsjø i Nord-Amerika den er en av de fem De store sjøer (Great Lakes). Den grenser til delstatene Indiana, Illinois, Wisconsin og Michigan. Michigansjøen er den eneste av de store sjøene som ikke grenser til Canada. Ordet «Michigan» er et ord på ojibwe-språket som betyr stort vann.
Den har en areal på 58 000 km² og er USAs største innsjø og den femte største i hele verden. Den er på det lengste 494 kilometer lang og har en bredde på 190 kilometer. Gjennomsnittsdybden er 85 meter og største dybde er 281 meter. Den har en strandlinje på 2 633 kilometer og inneholder 4 900 km³ vann og ligger 176 meter over havet.
Klima
Badegjester ved Michigansjøens strand, Chicago i 1925.
Michigansjøen har et temperert klima. Beliggenheten i det indre av USA gjør at klimaet blir kontinentalt, med svært kalde vintre i forhold til områder på samme bredde i f.eks. Vest-Europa. Sjøen selv modererer imidlertid temperaturforskjellene en del. Siden den ligger i vestavindsbeltet, dominerer vinder fra vestlig kant, og om vinteren virker dette formildende i områdene østenfor sjøen, som altså har en tendens til å få pålandsvind. Effekten er særlig merkbar i strenge vintre. I januar 1979 hadde således byen Green Bay (innerst i bukten ved samme navn) –13,9 °C i middeltemperatur, Manistee ved østbredden hadde –7,9 °C (samme som Oslo), og Chicago helt i sør –10,3 °C. I januar 1989, som var mild, var middeltemperaturene henholdsvis –3,7 °C i Green Bay, -1,9 °C i Manistee, og +0,1 °C i Chicago.
Deler av Michigansjøen islegges hver vinter. Dette gjelder særlig bukter og viker, f.eks. Green Bay, hvor isen ofte ligger fra slutten av januar til midt i april. Enkelte steder blir isen ofte 50-75 cm tykk eller mer. Store områder midtfjords holder seg derimot isfrie de aller fleste vintre. I 1979 ble praktisk talt hele sjøen islagt, mens isdekket i enkelte milde vintre ikke har oversteget 13 %. Det gjennomsnittlige maksimum er ca. 45 %. Dette finner gjerne sted midt i februar. Sjøens veldige nord–sør-utstrekning gjør imidlertid at isløsningen kan begynne betydelig tidligere i sør enn i nord. De dominerende vindene fra vestlig kant gjør at svære ismasser ofte presses mot østbredden. På denne siden er derfor klipper og fjell erodert bort. Dette har skapt store sandstrender langs østbredden, mens mye av vestbredden er bratt og steinet. – Global oppvarming har gjort at vintrene er blitt mildere også rundt Michigansjøen, slik at det gjennomgående dannes mindre is enn før.
Værlaget ved og rundt Michigansjøen er til tider svært urolig. Stormer forekommer hele året, særlig i forbindelse med sterke kaldfrontpassasjer. Da skipsfarten på sjøen tok seg opp for alvor utover 1800-tallet, førte dette til mange forlis og havarier. Etter hvert har blant annet mer pålitelige stormvarsler redusert faren for slike ulykker. Kraftige tornadoer forekommer i trakten ved Chicago og langs østbredden, særlig på den sørlige delen; i nord og langs vestbredden er de sjeldnere.
Dyreliv
Dyrelivet i og rundt Michigansjøen er typisk for den tempererte delen av Nord-Amerika. Fiskefaunaen minner mye om den vi finner i deler av Europa, eksempelvis i de store lavlandssjøene på Østlandet. Enkelte arter, som vår norske gjedde, har sirkumpolar utbredelse og finnes både i Eurasia og i Nord-Amerika. Andre finnes bare i Nord-Amerika, men har slektninger hos oss. Til dem hører støren Acipenser fulvescens, som både bukten og stedet Sturgeon Bay er oppkalt etter. Andre er kanadarøya (i USA kalt «lake trout»), som er satt ut i Norge – og muskellungen eller muskien, en større slektning av vår gjedde. Muskellungen er nærmest en nasjonalfisk i Wisconsin.[2] For øvrig er det mange fiskeslag i Michigansjøen som er desimert eller nærmest utryddet på grunn av forurensninger og invasjon av fremmede arter.
