Et militærvesen er den delen av en stats myndigheter som utøver statens krigsmakt og brukes som en fellesbetegnelse for institusjoner, personell og materiell organisert i forsvarsgrener som hær, marine og flyvåpen.[1]
Militærvesenet er dannet for å forsvare et territorium eller andre interesser og/eller utøve offensiv makt for å besette et territorium, bekjempe en fiende eller oppnå andre mål. De kan også brukes på andre måter der det er, eller truer med å oppstå, krig. Militærvesenet er ment for og trener på å bruke vold og våpen i sin maktutøvelse.
Etymologi
Ordet militær kommer fra det latinskemilitaris, som er dannet av miles som betyr «soldat».[2][3]
Historie
Militærvesen er kjent fra konflikter igjennom all kjent tid, og oppsto etter at menneskene begynte å slå seg sammen i det man kan kalle byer. Man fikk da et større behov for å forsvare seg fra andre som gjerne ville plyndre ens forråd. Man organiserte da bevæpnet defensivt vakthold. Byene ble da ettervert mer ettertraktet som levested da de var sikrere, og det førte til økning i innbyggertallene, og det førte igjen til at man kunne utvide militærstyrken. Med utvidet og organiserte militærstyrker brukte man disse også til offensive formål, til å angripe fiendene, til å erobre land og plyndre andres forråd. Etter som territorier ble oppdelt i land ble naturlig også militærvesenet lagt under landets styre, staten.
Et utallig antall kriger har blitt ført igjennom tidene, men det er enkelte militærledere som utpeker seg:
Norges militærvesen kan spores tilbake til Kongehirden og Leidangen fra vikingtiden, og besto av sjøforsvar. Den norske hæren ble opprettet ved en krigsordinans fra Christian IV 18. januar 1628 og var bygget på legdsinndeling der gårdene i de forskjellige legdene skulle stille med en soldat hver.
