Miller–Urey-eksperimentet[1] (eller Urey-Miller-eksperimentet)[2] var et eksperiment utført i 1952 av Stanley Miller og Harold Urey som skulle simulere forholdene på Jordenda livet oppsto, og se om en kjemisk evolusjon kunne oppstå. Dette eksperimentet ble utført uten oksygen, fordi de visste at hvis oksygen var tilsatt, ville aminosyrene oksidere. Eksperimentet testet hypotesen av den sovjetiske forskeren Aleksander Oparin og J. B. S. Haldane om at forhold på den primitive jordkloden favoriserte kjemiske reaksjoner som resulterte i kjemiske sammensetninger som er grunnlaget for liv. Det regnes som et av de klassiske eksperimenter på grunnleggende liv, og resultatene ble publisert i 1953 på Universitetet i Chicago.
En ny gjennomgang av resultatene i oktober 2008 viste at 22 aminosyrer ble laget, istedenfor de 5 som først ble påvist.[3]
Spesielt ble eksperimentet som var ment å simulere et vulkansk utbrudd analysert. Disse nye resultatene gir klarere bevis på at biologiske molekyler kan dannes fra enkle kjemikaliebestanddeler.
Referanser
^Hill HG, Nuth JA (2003). «The catalytic potential of cosmic dust: implications for prebiotic chemistry in the solar nebula and other protoplanetary systems». Astrobiology. 3 (2): 291–304. PMID14577878. doi:10.1089/153110703769016389.
^Balm SP, Hare JP, Kroto HW (1991). «The analysis of comet mass spectrometric data». Space Science Reviews. 56: 185–9. doi:10.1007/BF00178408.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
