Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Hvis ingen begrunnelse er oppgitt i malen eller på artikkelens diskusjonsside, kan malen fjernes uten videre.
Ett og samme molekyl kan illustreres på flere måter. 3D (venstre og midtre figur) og 2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan.VannmolekylEksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne.
Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.[1] Atomene deler ett eller flere par av elektroner i sterke kovalente bindinger. Som hovedregel er det bare ikke-metaller som danner denne bindingstypen.
Et molekyl kan bestå av to like atomer som for eksempel oksygengass (O2) eller av ulike atomer som for eksempel vann (H2O) som består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom.
Molekyler finnes også i form av makromolekyler, som for eksempel proteiner og DNA. I mange tilfeller er det vanskelig å bruke den enkle definisjonen på molekyler når en har med makromolekyler å gjøre, idet en naturlig molekylær enhet egentlig består av flere subenheter med tilstrekkelig mange svake bindinger til å holde dem sammen i en mer eller mindre permanent enhet, som mister sin naturlige funksjon dersom en forsøker å skille subenhetene fra hverandre.
Molekyler har en likevektstilstand med hensyn til geometri (bindingslengde og vinkler). De oscillerer med vibrasjon og rotasjon stadig omkring likevektstilstanden. Et rent stoff består av molekyler med samme gjennomsnittlige geometriske struktur. Den kjemiske formelen og strukturen til et molekyl er de to viktigste faktorene for de kjemiske egenskapene, spesielt reaktivitet. Isomerer deler kjemisk formel, men har normalt svært ulike kjemiske egenskaper på grunn av deres ulike strukturer. Stereoisomerer, en spesiell variant av isomerer, kan ha svært like fysiokjemiske egenskaper og samtidig svært ulike biokjemiske aktiviteter.
.jpg)
