Monte Cassino (skrives også Montecassino) er en italiensk fjelltopp om lag 130 km sør for Roma, omtrent 2 km vest for byen Cassino. Stedet, som er omtrent 520 meter over havet, var et tempel for den romerske byen Casinum i antikken, men er nå best kjent for sitt historiske kloster.
Klosteret på fjelltoppen var stedet for slaget om Monte Cassino i tiden mellom januar og mai 1944 under den andre verdenskrig.[1][2] Bygningene ble ødelagt av de alliertes bombing og gjenoppbygd etter krigen. Stedet har blitt besøkt mange ganger av flere paver og andre høyere katolske geistlige, inkludert pave Benedikt XVI i mai 2009.[3][4]
Siden reformene til Andre Vatikankonsil på 1960-tallet er klosteret et av de få gjenværende territoriale klostre innenfor den katolske kirke. Den 23. oktober2014 anvendte pave Frans spesifikasjonene til motu proprio Ecclesia Catholica (Paul VI, 1976)[5] på klosteret. Dette innebar at 52 kirkesogn ble fjernet fra klosterets jurisdiksjon, og klosterets områder ble redusert til kun klosteret selv, samtidig som klosterets status som territorialabbediikke ble endret. Med unntak for tomten som klosterkirken og klosteret selv befinner seg på, ble det tidligere området til klosteret overført til det lokale bispedømme Sora-Cassino-Aquino-Pontecorvo.[6][7]
Stedets historie
Historien til Monte Cassino er knyttet til den nærliggende byen Cassino, som først ble bosatt på 400-tallet f.Kr. av den italiske folkegruppen volskere. Volskerne holdt på denne tiden store deler av sentrale og sørlige Italia. Det var volskere som først bygde en festning på toppen av Monte Cassino.
Volskerne ble beseiret av romerne i 312 f.Kr. Romerne døpte om bosetningen til Casinum og bygde et tempel for Apollo på festningen. Moderne arkeologisk utforskning har ikke funnet noen spor av tempelet, men arkeologene har funnet ruiner av et amfiteater, et teater og et mausoleum som indikerer den romerske tilstedeværelsen der.[8] Ifølge pave Gregor den stores helgenbiografi om Benedikt av Nursia skal Benedikt ha knust statuen av Apollo og dens omgivelser, og ombygd tempelet til en kirke.[9]
^Ring, Trudy; Salkin, Robert M.; La Boda, Sharon, red. (1995): International Dictionary of Historic Places: Volume 3 Southern Europe. Chicago, IL: Fitzroy Dearborn Publishers. s. 132.
^Christie, Neil (2006): From Constantine to Charlemagne: An Archaeology of Italy AD 300–800, Ashgate Publishing, ISBN 1-85928-421-3, s. 113