Japansk tidsregning eller nengō (japansk: 年号, nen'gō) tar utgangspunkt i keiserlige regjeringsperioder og var av hevd bygd på en månekalender. Systemet kommer fra keisertidens Kina og ble innført i Japan i Naraperioden. Lignende systemer har også vært i bruk i Kina, Korea og Vietnam, men det er bare i Japan det fortsatt er i bruk i det 21. århundre. På offisielle dokumenter benyttes som regel nengo-systemet, mens det i hverdagsbruk til dels blandes med den vestlige tidsregning.
Bakgrunn og beskrivelse
Opprinnelig kunne en japansk keiser ha flere regjeringsperioder og periodene ble ofte byttet ut av forskjellige astrologiske eller politiske grunner. I samband med Meijirestaurasjonen 1867–68 gikk Japan over til å ha bare en regjeringsperiode per keiser, noe som var blitt praktist i Kina siden Mingdynastiet. I samband med dette er det blivit bruk å identifisere keisere med sin regjeringsperiode snarere enn med det posthume navnet. Den 1. januar1873 gikk Japan også over til den vesterlandske gregorianske kalender.
Til forskjell fra kinesiske regjeringsperioder som innledes det første året etter at en ny keiser er tiltrådt, endres japanske regjeringsperioder samme år som keiseren dør og dato endres retroaktivt ved behov.
Mellom 654 og 701 ble ingen ny periode innledet, med unntak av et forsøk på å gjenopplive systemet i 686. Siden da finnes det imidlertid en ubrutt liste over perioder. For de årstall som mangler, samt for tiden før den første perioden, benyttes i offisielle historiske lister den regjerende keisers nabn fulgt av et årstall. Det første årstallet i en slik tiddregning er keisere Jimmus regjering, år 1, noe som tilsvarer år 660 f.Kr. Da Japan var delt mellom to rivaliserende troner, holdt de respektive hoffene seh med separate perioder.
Inneværende periode (pr 2021) heter Reiwa og ble innledet i 2019, hvilket forklarer hvorfor 2021 skrives Reiwa 3. Bemerk at det første året i en æra, (元年, gannen), har nummer 1, ikke 0.
