Nettball er et lagspill med røtter i basket. Sporten, som er svært likt basket i seg selv, ble grunnlagt i USA i det som i begynnelsen ble kalt for «kvinnenes basket» («women basketball»). Nettball er et populært ballspill for kvinner og jenter. Nettball ble grunnlagt hovedsakelig av Clara Gregory Baer i USA på slutten av 1800-tallet. I dag er det en stor sport for såvel tilskuere som deltagere i Australia, New Zealand, Jamaica, Barbados, Sør-Afrika, Sri Lanka og Storbritannia. Også volleyball ble i begynnelsen på 1930-tallet kalt for «nettball». Nettball finnes ikke i organisert form i Norge, men i Sverige ble den første og fortsatt den eneste klubben for nettball startet av en australsk jente i Stockholm i mai 2008.
Nettball kan spore sine røtter til basket. I 1891 ble basket funnet opp av James Naismith som et lagspill for hans studenter på School for Christian Workers (senere kalt for YMCA). De kvinnelige lærerne ble nysgjerrige og begynte å formulere en egen versjon av basket som var tilpasset jenter. De klær som kvinner brukte på denne tiden forhindret dem fra å gjøre bevegelser som var nødvendig i basket, eksempelvis å løpe og drible. Spillet ble derfor modifisert for komme rundt disse begrensningene. Kvinnenes basket ble således skapt.
Soneregler
I 1895 spurte Clara Baer, en gymnastikklærer fra New Orleans, om en kopi av reglene for basket. Baer misforsto Naismiths blyantmarkeringer, for de områder som spillerne best burde overvåke, som områder hvor kvinnelige spillere kunne bevege seg, og introduserte således «soneområder».[1] Det ble begynnelsen på en formalisering av nettball. Disse sonereglene, sammen med en rekke andre bestemmelser, eksempelvis at dribling ikke var tillatt, var med i det første utkastet til «Regler for kvinners basket». I 1901 ble reglene ratifisert og nettball ble offisielt en konkurransesport, skjønt det gikk flere år før faste kamper ble holdt.
Introdusert til Det britiske samveldet
Nettball kom svært tidlig til England. I 1895 ble det spilt ved Madame Osterburg's College,[2] en skole drevet av den svenske kvinnepioneren Martina Bergman-Österberg (1849–1915).[3] Fra England spredte spillet seg snart til Australia, deretter til andre britiske kolonier som Jamaica og Antigua, og de fleste statene i Samveldet. Det var ikke faste regler i begynnelsen. Noen spill brukte ni spillere i hvert lag, mens brukte kun fire. Nettene var lite effektive da de ikke var åpne i begge ender. Etter hvert mål måtte man slite for å få ballen tilbake.
Hensiktet med spiller er å gi ballen videre til en lagkamerat innenfor motstanderens målsirkel og skåre mål. Laget med flest mål i slutten av hver kamp vinner. Hver kamp er spilt i fire kvarter, og hver kvart varer i femten minutter og med en pause på tre minutter mellom første og andre kvart, og mellom tredje og fjerde kvart. Ved halvtid er det en pause på fem minutter.
Banen er inndelt i tre deler, samt to halvsirkler, målområdene, hvor alle poeng blir tatt. Nettballspillere kan ikke ta mer enn ett skritt eller steg med ballen i hånden. Den eneste måten å føre ballen framover på er via en pasning. Man kan heller ikke holde på en ball i mer enn tre sekunder eller drible. Av den grunn blir hele laget involvert i spillet.
Forsvarsspillet er begrenset. Kontakt er ikke tillatt og man må stå minst 90 cm fra spilleren med ballen. Fysisk kontakt er derfor sjeldent. Om det oppstår kontakt blir det bedømt frikast til de berørte og motspilleren må stille seg utenfor inntil ballen er i spill igjen.
