Ni lyriske poeter

De ni muser: Erato, Evterpe, Kalliope, Kleio, Melpomene, Polyhymnia, Terpsikhore, Thalia, og Urania.

Ni lyriske poeter var en betegnelse på litterær kanon av ni poeter fra arkaisk tid i antikkens Hellas, som de lærde i den hellenistiske Alexandria mente var verdt å studere. Tallet 9 var et bevisst valgt for å gjenspeile de ni muser (som inspirerte kulturen).^{[trenger referanse]}

De var:

Alkman (600-tallet f.Kr.) fra Sparta, korlyrikk
Sapfo (500-tallet f.Kr.) fra Lesbos, monodisk lyrikk
Alkaios (500-tallet f.Kr.) fra Lesbos, monodisk lyrikk
Anakreon (500-tallet f.Kr.) fra Teos, monodisk lyrikk
Stesikhoros (500-tallet f.Kr.) fra Himera, korlyrikk
Ibykos (500-tallet f.Kr.) fra Rhegion, korlyrikk
Simonides (500-tallet f.Kr.) fra Kea, korlyrikk
Bakkhylides (400-tallet f.Kr.) fra Kea, korlyrikk
Pindaros (400-tallet f.Kr.) fra Theben, korlyrikk

I de fleste greske kilder brukes ordet melikos (fra melos, «sang»), mens noen bruker lyrikos, som senere ble det vanlig ordet på latin (lyricus) og i moderne språk.^{[trenger referanse]} Sjangeren ble definert på grunnlag av metrisk form, ikke innhold. Således vil noen typer diktning som regnes som lyrikk i moderne litteraturkritikk ekskluderes, som elegien og iambus.

Diktningen til de ni har tradisjonelt blitt kategorisert enten som korlyrikk eller som monodisk lyrikk. Korinna blir iblant regnet med som den viktigste kvinnelige lyrikeren etter Sapfo.