Nicolas Rétif de la Bretonne ble født som sønn av en velstående bonde. Han kom i trykkerilære i Auxerre, og slo seg etter endt læretid ned som boktrykker i Paris.
Etter hvert gikk all hans tid med til å skrive og trykke egne bøker og skrifter. Hans samlede verker fyller bortimot 200 bind, og omhandler nesten ethvert tenkelig emne. De fleste av skriftene hans er hastverksarbeider og er lite stilistisk gjennomarbeid, men gir til sammen et bredt sammensatt bilde av det franske samfunnet på tida omkring den franske revolusjon.
Selv om det er vanskelig å se en konsekvent politisk linje i mangfoldet av skrifter, og selv om hans sosiale bakgrunn til tider ble brukt mot han, sto han stort sett på god fot med de republikanske myndighetene. I 1795 mottok han et gratiale på 2000 franc fra thermidorstyret, og på slutten av livet skaffa Napoléon Bonaparte ham en stilling i politidepartementet.
Etter sin død var Rétif de la Bretonne lenge en glemt skikkelse i fransk litteratur. På 1900-tallet ble noen av romanene hans gjenoppdaga, først av surrealistene på 1920-tallet og deretter av foregangsmennene for le roman nouveau på 1950-tallet. I romanene sine eksellerer Rétif de la Bretonne i sosialt opprør, politisk kaos, moralsk forfall, vold og erotikk.
Han settes ofte i samme kategori som den enda mer ytterliggående Marquis de Sade, selv om de to nærte en dyp avsky for hverandre.
Rétif de la Bretonne ble av mange bare ansett som en simpel pornograf. Hans seksuelle fiksering på sko, skildret i romanen Le Pied de Fanchette, førte til begrepet retifisme for denne form for seksuell fetisjisme. Blant hans mest skurile innfall var den ide at man måtte lovfeste at alle 16-årige menn skulle gifte seg med 32-årige kvinner. Etter 16 år skulle så disse ekteskap automatisk oppløses ved skilsmisse, og så kunne mannen gifte seg med en yngre. Sammenlignbare tanker ble også ytret av Arthur Schopenhauer. Han er imidlertid blitt rost for sine skildringer av sedenes tilstand i den franske revolusjonstiden. Retif ble, vel på grunn av den nevnte temakrets, meget lest også i det tyske utland.
La Découverte Australe par un Homme Volant – framtidsfiksjon, (1781)
Les Contemporaines – novellesamlinger, (42 bind, 1780-1785)
Ingenue Saxancour – roman, (1785)
Les Nuits de Paris ou le Spectateur nocturne – reportasje, (8 bind, 1788-1794)
Anti Justine – kritikk av de Sades Justine, (1793)
Referanser
Litteratur
Barr, Philippe H. (2012): Rétif de la Bretonne Spectateur nocturne: une esthétique de la pauvreté, Rodopi, «Faux-Titre», ISBN 9042035390
Coward, David (1991): The philosophy of Restif de La Bretonne Voltaire Foundation at the Taylor Institution, Oxford. ISBN 0-7294-0410-2
Klein, Claude (1995): Restif de La Bretonne et ses doubles. Le double dans la genèse des romans épistolaires de Restif de La Bretonne (1775-1787). Presses Univ. de Strasbourg, Strasbourg. ISBN 2-86820-343-4
Poster, Mark (1971): The Utopian Thought of Restif de la Bretonne, New York University Press
Porter, Charles Allan (1967): Restif's Novels: Or, An Autobiography in Search of an Author, Yale University Press
