Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

Norskehavet

Norskehavet
LandNorge
TypeRandhav
Areal 2 580 000 km²[1]
Dybdeca. 3 970 m (maks)[2]
1 600 m (snitt)[2][1]
Volum4 120 000 km³ [1]
Salinitet32–35 ‰ 
ForbinderNordsjøen og Barentshavet
Del avNord-Atlanteren
Posisjon
Norskehavet
Norskehavets avgrensning.[3][4]
Kart
Norskehavet
69°N 0°Ø
Norskehavet på Commons

Norskehavet er den delen av Atlanterhavet som ligger mellom Norge, Svalbard og Island. I øst grenser Norskehavet mot Barentshavet, i sør mot Nordsjøen, i sørvest mot Atlanterhavet og i vest mot Grønlandshavet. Grensa mot Barentshavet trekkes langs ei linje mellom Sørkapp på Spitsbergen over Bjørnøya til Nordkapp. Mot Nordsjøen er 61. breddesirkel valgt som avgrensning; mot Atlanterhavet danner ei linje fra like nord for Shetland over Færøyene til vestspissen av Island grensa. Herfra trekkes ei linje over Jan Mayen til Sørkapp som grense mot Grønlandshavet.[3][4] I mange sammenhenger blir imidlertid Grønlandshavet regna som en del av Norskehavet.

Norskehavet dekker et areal på 2,58 millioner km² og har et volum på 4,12 millioner km³, med en gjennomsnittlig dybde på 1600 m.[1]

Den internasjonale hydrografiske organisasjon setter grensa mellom Nordsjøen og Norskehavet ved 61°N.[5] I norsk petroleumsforvaltning settes grensa på sokkelen mellom Nordsjøen og Norskehavet ved 62°N og grensa mellom Norskehavet og Barentshavet ved 71°N.

Oseanografi

Gjennom Færøyrenna løper ei grein av Golfstrømmen inn i Norskehavet. Norskehavet preges derfor i sør av Den norske atlanterhavsstrømmen, som bringer salt, atlantisk havvann fra dypet og opp til 150 meters dybde. Atlanterhavsvannet er forholdsvis salt (> 35 promille) og varmt. Golfstrømmen løper parallelt langsmed kyststrømmen inn i Barentshavet og langs vestkysten av Spitsbergen. Noe av atlanterhavsvannet avkjøles i Norskehavet slik at det på grunn av sin større saltholdighet og egenvekt synker mot dypet. Dypvannet i Norskehavet har en svært homogen saltholdighet på 34,93 promille, og derfor fortsetter det avkjølte atlanterhavsvannet helt til bunns. Denne konveksjonen skjer bare om høsten og vinteren, idet det ved soloppvarming om sommeren dannes et stabilt overflatelag som hindrer blanding av vannmassene.

Norskehavet får også tilført vann via Østgrønlandsstrømmen. Dette er kaldt, arktisk vann som til dels er danna ved issmelting i Polhavet og derfor lite salt. Mellom Østgrønlandsstrømmen og Atlanterhavsstrømmen foregår det en effektiv blanding i det sentrale Norskehavet.

Overflatevannet i norskehavet kan inndeles i (fra øst mot vest) norsk kystvann med saltholdighet < 35 promille, atlantisk vann med saltholdighet >35 promille og arktisk vann med saltholdighet < 35 promille.

Temperatur og salinitet i sør

Ved Bud hydrografiske stasjon i Hustadvika i Møre og Romsdal måler Havforskningsinstituttet temperatur og salinitet ned til 268 meters dyp i Buadjupet. Her er kyststrømmen ganske saltfattig i øvre lag. Det dypere avvannet er kaldest i mars-april, og saltholdigheten (saliniteten) er på 32-35, lavest i september. Overflatetemperaturen er typisk ca. 5-6°C om vinteren og 11-12°C om sommeren. Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 31 og 34. I lag under 150 meter er temperaturen i juli om lag 11°C, og i januar 7-8°C. Kaldest er overflatevannet i mars, med 4,8ºC, mens det lavere enn 150 meters dyp er kaldest i april med gjennomsnittlig 7,4ºC på dybde 250 meter. Den varmeste måneden er august med 13,6ºC i overflatevannet, mens bunnvannet på 250 m er varmest i desember med 8,7ºC.

Målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:[6]

Bud (Hustadvika) 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
Januar
Temp i °C 1 meter .. .. .. 7,0 6,1 .. .. .. 5,8 5,2 6,2 6,4 .. 7,3 5,3 6,1
Temp i °C 150 meter .. .. .. 8,9 8,7 .. .. .. 7,5 8,0 8,7 8,5 .. 7,5 7,6 7,9
Salinitet 1 meter .. .. .. 33,5 33,4 .. .. .. 32,7 33,0 33,0 33,2 .. 34,1 32,5 33,3
Salinitet 150 meter .. .. .. 34,8 35,0 .. .. .. 34,2 34,7 34,5 34,6 .. 34,2 34,6 34,4
Juli
Temp i °C 1 meter .. .. .. 11,6 10,1 .. .. .. 11,4 10,3 12,8 11,7 .. 9,2 14,8 12,4
Temp i °C 150 meter .. .. .. 7,7 7,7 .. .. .. 7,5 6,8 7,6 7,7 .. 7,6 7,9 8,0
Salinitet 1 meter .. .. .. 33,1 33,8 .. .. .. 31,7 32,9 33,3 32,7 .. 32,9 30,1 32,3
Salinitet 150 meter .. .. .. 35,0 35,1 .. .. .. 35,0 34,9 35,1 34,9 .. 35,0 35,0 35,1

Temperatur og salinitet i nord

Havforskningsinstituttet har også en stasjon på Eggum på utsida av Lofoten. Den ligger litt innaskjærs i kyststrømmen som passerer langs yttersida av Lofotveggen. Overflatetemperaturen er typisk ca. 5-6°C om vinteren og 10-12°C om sommeren. Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 33 og 35. I lag under 150 meter er temperaturen i juli om lag 6,5°C, og i januar drøyt 7,0°C, mens saltholdigheten er om lag 34-35 hele året. Først på om lag 200 meters dyp når saliniteten stabilt 35.

Målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:[7]

Eggum (Vestvågøy) 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
Januar
Temp i °C 1 meter 4,9 4,9 5,4 6,7 5,5 5,7 4,8 5,1 5,9 4,8 7,0 5,9 5,3 6,3 6,1 6,0
Temp i °C 150 meter 6,4 6,5 6,9 8,0 7,5 7,5 7,3 6,9 7,0 6,4 7,5 7,5 6,6 7,8 7,6 8,1
Salinitet 1 meter 33,7 33,4 33,9 33,6 33,2 33,8 33,5 33,9 33,9 33,7 32,9 33,6 33,3 33,1 33,4 33,8
Salinitet 150 meter 34,4 34,3 34,5 34,7 34,4 34,7 34,8 34,7 34,6 34,7 34,1 34,5 23,1 34,4 34,4 34,6
Juli
Temp i °C 1 meter .. 9,5 10,5 10,2 10,5 10,0 8,8 10,4 9,3 8,9 10,5 11,8 9,7 9,0 12,9 9,7
Temp i °C 150 meter .. 5,9 6,5 6,9 6,6 6,7 6,5 5,8 6,5 6,3 5,9 7,1 6,5 6,6 7,3 6,8
Salinitet 1 meter .. 34,2 33,8 33,9 34,2 34,3 34,3 34,3 33,9 33,8 33,7 33,8 33,9 33,5 33,5 33,9
Salinitet 150 meter .. 34,9 34,9 34,9 34,9 35,0 34,9 34,9 34,5 34,7 34,9 34,8 34,7 34,7 34,8 34,7

Geologi

Geologisk sett er Norskehavet en del av Atlanterhavet, idet Den midtatlantiske ryggen over Island fortsetter gjennom Norskehavet inn i Polhavet. Den midtatlantiske ryggen løper fra Island over Jan Mayen og derfra i nordøstlig retning mot Spitsbergen (Mohnryggen), og deler Norskehavet i to dyphavsbassenger med havdyp på over 3500 m – Norskehavsbassenget og Grønlandsbassenget.

Bunnforhold

Grønland-Islandryggen, Færøy-Islandryggen og Wyville Thomson-ryggen mellom Færøyene og Skottland utgjør Norskehavets avslutning mot Atlanterhavet. Disse ryggene ligger på 500-600 meters dyp; Wyville Thomson-ryggen gjennomskjæres av den 800 m dype Færøyrenna. Utenfor kysten av Norge er Norskehavet et sokkelhav med dyp ikke over 500 m. Kontinentalskråningen ned mot dyphavsbassenget i det sentrale Norskehavet er markert, og kalles Egga. Sokkelens bredde varierer fra under 10 km utafor Lofoten, Vesterålen og Troms til over 200 km utafor Helgeland.

Deler av havbunnen er berørt av flere store skred, der det største er Storeggaskredet.

Referanser

  1. ^ a b c d «Norwegian Sea». 1911 Encyclopædia Britannica. Volume 19. Besøkt 6. desember 2018. 
  2. ^ Norwegian Sea Encyclopædia Britannica
  3. ^ a b >International Hydrographic Organization (1953). «Limits of oceans and seas» (PDF) (på engelsk). International Hydrographic Organization. s. 42. Arkivert fra originalen (PDF) 2. desember 2012. Besøkt 2. oktober 2012. 
  4. ^ a b >Limits of oceans and seas (kart) Arkivert 5. mars 2014 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Limits of Oceans and Seas, 3rd edition» (PDF). International Hydrographic Organization. 1953. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 6. februar 2010.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. oktober 2011. Besøkt 23. oktober 2018. 
  6. ^ Måleverdier Bud Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. - Havforskningsinstituttets datatjeneste, meny til venstre. 1955-dataene i tabellen er tatt opp i 1954., mens 2010-dataene er tatt opp i 2009.
  7. ^ Måleverdier Eggum - Havforskningsinstituttets datatjeneste, meny til venstre. 1955-tallene i tabellen er tatt opp i 1954.

Eksterne lenker
Kembali kehalaman sebelumnya