Nyrestein eller nyresten, er opphopninger av salter (kalsiumfosfat, kalsiumoksalat, urinsyre eller cystein) utskilt fra urinen, og oppstår i nyrene eller i nyrebekkenet. Mange nyresteiner er små nok til å kunne passere ut gjennom urinveiene av seg selv. Er de større enn 5 mm er det ofte på sin plass med knusing av stenen, f.eks med sjokkbølger. Som oftest forlater nyresteinen kroppen gjennom vannlatingen.
Forekomst
I løpet av ett år vil omtrent 2 av 1000 personer oppleve dette. Opptil 10% blant menn, og 5% blant kvinner vil få nyrestein i løpet av livet. Av de som får nyrestein, vil 50% ha fått nytt anfall innen 5 år og 70% innen 20 år. Den aldersgruppen som rammes hyppigst, er 30-50 år. Det er overhyppighet av sykdommen i varme strøk, og hos personer med stillesittende arbeid.[1]
Nyresteinsanfall
Nyrestein er vanligvis asymptomatisk inntil urinstrømmen eventuelt blokkeres. Nyresteinen kan sette seg fast i urinlederen og skape et såkalt nyresteinsanfall, som kan være svært smertefullt. Man kan få heftige, takvise smerter på ene siden i ryggen eller i siden ofte med utstrålende smerter ned mot lysken. Smertene er ofte så kraftige at man blir blek og kaldsvettende. Kvalme er også vanlig, og noen kaster opp. Under smerteanfall kan det være vanskelig å sitte stille, og man føler for å bevege seg rundt. Noen ganger kan blod ses i urinen. Smertene kommer først og fremst fra nyresteinens tilstedeværelse i urinlederen, og ikke – som mange tror – fra urinrøret eller genitalienes nedre områder. Under anfallet vil oftest trykket i urinveien opp til nyret øke, og kan ved langvarig anfall skade nyrefunksjonen.
Behandling
Lege vil under nyresteinsanfall kunne gi medisiner som døyver smertene. Ofte brukes et medikament som virker smertestillende og avslappende på muskulaturen i urinveien, og som samtidig reduserer urinproduksjonen og minsker hevelsen rundt nyresteinen (slik urinen kan passere og trykket opp mot nyret blir normalt).
Hvis nyresteinen er større enn 5 til 6 mm i diameter, vil man som oftest trenge en form for behandling for å få den fjernet. Dette kan gjøres ved hjelp av behandling i en «steinknuser». Pasienten plasseres i et kar med vann med form som ellipsoide med steinen i det ene brennpunktet og en innretning som gir plutselig trykkendring i det andre brennpunktet.
Det kan også gjøres et inngrep hvor et rør med ståltråd som kan danne et "bur" når ståltrådene skyves ut av røret. Når røret føres opp i urinveiene, kan ståltrådene legges rundt steinen, som kan trekkes ut med røret.
Operasjon kan også være aktuelt dersom steinen er stor eller sitter vanskelig til.
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.