Rølvaag vokste opp i typisk kystfiskermiljø og rodde blant annet Lofotfisket, der han en gang var nær å omkomme i en storm.
I 1896 emigrerte Rølvaag til Sør-Dakota i USA. Etter å vært gårdarbeider studerte han ved St. Olaf College og et år ved Universitetet i Kristiania. I 1906 ble han professor i norsk ved St. Olaf der han underviste i norsk språk, litteratur og historie. Han publiserte grammatikkverk og lesebøker, og sørget for innsamling av studierelevant lektyre til biblioteket. Han ble amerikansk statsborger i 1908.
Rølvaag etablerte «Nordlandslaget af Amerika og Kanada» og var lagets styreleder 1918-1922. Han var ikke tilhenger av ideologien USA som smeltedigel og var overbevist om at det ville berike det amerikanske samfunnet om immigrantene beholdt hjemlandets skikker, språk og religion. Med det mål for øye var han i 1925 medgrunnlegger av The Norwegian-American Historical Association.[6]
Rølvaag debuterte i 1912 med Amerika-breve. Som hans mest betydelige verk regnes de fire innvandrerromanene I de dage, Riket grundlægges, Peder Seier og Den signede dag (1924–31).[6]
Rølvaag skrev på norsk og de fleste bøkene kom først ut på norsk. Målgruppa var sannsynligvis først og fremst norskspråklige amerikanere, men takket være de engelske oversettelsene fikk romanene en langt større leserkrets. Rølvaags romaner omtales iblant som norsk utvandrerlitteratur, men de tilhører heller amerikansk innvandrerlitteratur og har mye til felles med andre amerikanske romaner om innvandring og integrering, eksempelvis Abraham CahansThe Rise of David Levinsky (1917) og Willa CathersMy Antonia (1918). Rølvaag leses da også mer i USA enn i Norge.[6]
Priser og ettermæle
I 1926 ble Rølvaag tildelt St. Olavs Orden for sine bøker om norske innvandrere til USA. Etter at Giants in the Earth kom ut ble Rølvaag foreslått til Nobelprisen i litteratur, et forslag som fikk stor støtte. I 1929 fikk han en æresgrad fra University of Wisconsin.[7]
Biblioteket ved St. Olaf College bærer navnet Rølvaag Memorial Library (etablert 1944). Det er reist en byste av ham på Rølvåg i Dønna. Gater og veier oppkalt etter ham finnes i Bodø, Trondheim, Sandnessjøen, Dønna og Mo i Rana.[8]
Oppsetningen Peder Seier på Nordland Teater (2006), med Anne Meek som regissør, var basert på Rølvaags romanserie om Per Hansa, Beret og sønnen deres Peder Seier.
Bibliografi
Amerika-breve fra P.A. Smevik til hans far og bror i Norge (1912). Roman. Utgitt under pseudonymet «Paal Mørck». (The Third Life of Per Smevik (1971)).
Paa glemte veie (1914). Roman.
To tullinger: Et Billede frå idag, roman, 1920.
Pure Gold (1930). Videreføring av To Tullinger. (Rent guld (1932)).
Omkring Fædrearven (1922), essay. (Concerning Our Heritage (1998)).
Giants in the Earth (1927). Oversettelse av I De Dage og Riket Grundlægges.
Peder Seier (1929). Roman. (Peder Victorius)
Den Signede Dag (1931). Roman. (Their Fathers God)
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som O. E. Rolvaag, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/O-E-Rolvaag, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]