Olsenbanden gir seg aldri er den ellevte filmen i den norske serien om Olsenbanden. Filmen hadde premiere 28. august 1981, og er regissert av Knut Bohwim. Den hadde førpremiere på festival i Haugesund 25. august 1981.[1]
I filmen sier Hermansen til Benny, som utgir seg for å være journalist, at han heter Karl Leopold Hermansen, men i Olsenbanden for full musikk, blir Hermansens fornavn oppgitt til å være Viggo. Hermansen ble avskjediget i forrige film, men er her tilbake som førstebetjent.
Handling
Når Egon Olsen (Arve Opsahl) slippes ut av botsen er ikke Kjell Jensen (Carsten Byhring) der for å ønske han velkommen ut av fengselet. Men Benny Fransen (Sverre Holm) er der. Han forklarer at Kjell ikke fikk lov av Valborg (Aud Schønemann) til å komme. Kjell og Valborg hadde flyttet. Det gamle huset dens ble revet. Så fikk de et ennå finere hus. Men nå skulle de gjøre huset ekstra fint. Siden søstera til Valborg/Olga skulle få barn. Og Kjell skulle få bli gudfar. Men når Egon forklarte Valborg at de ikke skulle stjele. Bare låne, fikk Kjell lov til å være med på planen. Egon delte celle med Brock Larsen. Han forklarte Egon at man kan tjene penger på å eie et firma. Olsenbanden skulle ta over Steen & Strøm. Det nest største norske kjøpesenteret. Men Egon tvilte på at Hallandsen (Ivar Nørve), fra Børsen, skulle gi Olsenbanden Steen & Strøm gratis. Så derfor skal de gi dem et regnskap fra firma, EMCA. Og det regnskapet eide holdningselvskapet, TeamFinans. Så det eneste som var ulovlig i denne saken er å stjele regnskapet.
Planen lykkes. Olsenbanden drar til Børsen. Hallandsen ble imponert. Men når han gikk inn å spurte sjefen sin/Bang-Johannessen (Per Lillo Stenberg). Han ville ha regnskapet, men han ventet at Egon ville ha noe som en napoleonskakefabrikk. Så nå lurte han Olsenbanden til å tro at de skulle gi dem Steen & Strøm snart, men istedenfor la de ned butikken. Men nå skulle Olsenbanden ta hevn.
