Operation Frequent Wind var den siste fasen av evakueringen av sivile amerikanere og risikoutsatte vietnamesere fra Saigon i Sør-Vietnam rett før byen falt til de nordvietnamesiske styrkene. Operasjonen ble gjennomført i dagene 29. og 30. april 1975, i løpet av Vietnamkrigens siste dager. Mer enn 7 000 mennesker ble evakuert fra forskjellige steder i Saigon.
Som en del av de faste prosedyrene for amerikanske ambassader, fantes det allerede en evakueringsplan for denne. I begynnelsen av mars 1975 begynte ordinære fly å evakuere sivile fra Tan Son Nhat internasjonale lufthavn til de omkringliggende landene. I midten av april ble det utarbeidet alternative planer og gjort forberedelser for en mulig evakuering ved hjelp av helikopter. En muligheten for at byen skulle falle stadig steg, ble Task Force 76 (TF76) utenfor kysten ved Vung Tau for å støtte en evakuering med helikopter og kunne gi luftstøtte ved behov. Dette viste seg å ikke være nødvendig, da nordvietnameserne stoppet framrykningen uten byen i en uke, sannsynligvis for å vente på at den sørvietnamesiske regjeringen skulle falle og for å unngå direkte militær konfrontasjon med amerikanerne og tillot slik en evakuering av amerikanerne fra Saigon.[1]
28. april kom flybasen ved Tan Son Nhat-flyplassen under artilleri-ild og angrep fra det nordvietnamesiske flyvåpen. Evakueringen ved hjelp av ordinære fly ble da avsluttet, og Operation Frequent Wind innledet. Evakueringen fant primært sted fra den amerikanske militære ledelsens området ved Tan Son Nhat-flyplassen, og begynte rundt kl 14:00 den 29. april, og ble avsluttet fra dette stedet samme natt med bare små skader fra våpen på helikoptrene. Den amerikanske ambassaden i Saigon skulle opprinnelig være et underordnet evakueringssted for de ambassadeansatte, men ble snart overfylt av desperate vietnamesere. Evakueringen fra ambassaden var fullført kl 07:53 den 30. april, men rundt 400 tredjelandsstatsborgere ble etterlatt.
Titusenvis av vietnamesere flyktet selv med båt eller med fly. Da Sør-Vietnam brøt sammen seilte eller fløy en mengde fartøyer og fly ut til evakueringsflåten i Sørkinahavet. Etterhvert ble hangardekkene fylt opp av helikoptre, og noen ble kastet på sjøen for å få plass til flere. Noen helikopterpiloter fikk beskjed om å slippe av passasjerene og deretter ta av igjen og lande i havet hvor de ville bli plukket opp. I løpet av evakueringsfasen med ordinære fly ble 50 493 personer, herav 2 678 foreldreløse vietnamesiske barn evakuert fra Tan Son Nhut.[2] I Operation Frequent Wind ble totalt 1 373 amerikanere og 5 595 vietnamesere og tredjelandsstatsborgere evajkuert med helikoptre.[2] Samlet ble 138 869 vietnamesere evakuert gjennom Frequent Wind eller ved egen hjelp og kom i amerikansk varetekt for å få flyktningestatus og adgang til USA.[3]
Operasjonen medførte også debut for F-14-flyene i skarpe oppdrag.
Referanser
^Summers, Harry G.: Historical Atlas of Vietnam, s. 202, New York: Houghton Mifflin, 1995; Thompson, Larry Clinton: Refugee Workers in the Indochinese Exodus: 1975–1982, s. 14, Jefferson, NC: MacFarland & Co., 2009
^abDrury, Bob; Clavin, Tom (3. mai 2011). Last Men Out: The True Story of America's Heroic Final Hours in Vietnam. Simon and Schuster. s. 258. ISBN978-1-4516-1025-3.
^Thompson, Larry Clinton Refugee workers in the Indochina Refugee Exodus, 1975-1092 MacFarland & Company: Jefferson, NC, 2010, s. 92
