Orkdal hadde tidligere flere stasjoner på Thamshavnbanen, denne ble nedlagt 1963. Thamshavnbanen er nå museumsjernbane.
Idrett
De to største idrettslagene er Orkdal IL (OIL) og Orkanger IF (OIF). Disse holder til på henholdsvis Fannrem og Orkanger. Fotballgruppene i de to klubbene ble i 1998 sammensluttet i Orkla Fotballklubb. Dette samarbeidet varte frem til 2010, da Orkanger IF trakk seg ut etter flere år med interne uenigheter og sviktende resultater, spesielt på herresiden.[trenger referanse] Lengst sør i kommunen holder idrettslaget Svorkmo/NOI til, mens U & IL Glimt kommer fra Råbygda (tidligere Gjølme). Den kjente fotballpersonligheten Nils Arne Eggen kommer fra Fannrem i Orkdal, og har fra 2010 vært hovedtrener for Orkla FK.
Kommunen og lokale lag og bedrifter eier sammen Orklahallen. Orklahallen har tre baner og 3200 kvadratmeter spilleflate, og har blitt brukt til flere offisielle landskamper, deriblant av Norges kvinnelandslag i håndball ved et par anledninger. Orklahallen brukes også som konsertarena.
Orkdal vidaregåande skole ble etablert som landsgymnas i 1923. Skolen kalles på folkemunne «Follo», da den ligger der gården med dette navnet engang lå.
Orkdal betjenes av Orkdal og Agdenes lensmannskontor, som holder til på Orkanger. Lensmannskontoret er underlagt Sør-Trøndelag politidistrikt.
Frem til 2003 var Orkdal tingrett førsteinstansdomstol. Denne domstolen er nå slått sammen med domstolene i Gauldal og Midt-Trøndelag til Sør-Trøndelag tingrett.
Den såkalte Nesset-saken resulterte i at sykepleieren Arnfinn Nesset i 1983 ble dømt for å ha drept 22 av beboerne på sykehjemmet han hadde vært leder av i Orkdal.
Siden 2005 har orkdalingen Jorodd Asphjell (Ap) sittet på Stortinget. I 2017 ble han gjenvalgt for en ny stortingsperiode. Kjente tidligere stortingsrepresentanter fra Orkdal er Kåre Gjønnes (KrF, perioden 1985–1993) og John Iversen Wolden (V, perioden 1904–1930).
Kommunevåpenet viser en grønn smal, bølgende sølvstolpe som symboliserer Orkla. Våpenet ble godkjent 25. april 1986 og er tegnet av Einar H. Skjervold.[7]
Orkdalsmålet
Orkdalsvarianten av trøndersk har flere særtrekk som ikke finnes i nabokommunene. Blant disse er tykk l for norrønt 'rð' (hał̣ for adjektivet «hard»), godt bevarte diftonger (støyp' og brøyt' til forskjell fra nabodalførenes støp' og brøt' ), palatalisering av trykklette endestavelser (veitjonnj [jentene], flaskonnj [flaskene]) og bøying av svake hunnskjønnsord som i ei skjort' – skjorta (i Hemne og Snillfjord: ei skjort' – skjorto). Dativ (hær i bøgdn) har også holdt seg i den eldre generasjonen. Formen me har tradisjonelt vært mest vanlig som personlig pronomen i første person flertall, selv om formen vi nå er den vanligste blant yngre.[8]
Tusenårssted
Kommunens tusenårssted er stasjonsområdet på Fannrem. Dette inkluderer gamle Fannrem jernbanestasjon, Stasjonsparken samt den gamle brannstasjonen.
I parken er det bygget musikkpaviljong, lekeapparater, bord og benker. Sentralt plassert i parkern er skulpturen «Go'foten», et håndfast bevis på Nils Arne Eggens «godfotteori». Kommunens tusenårstre er også plantet her.
Tusenårsstedet er flittig brukt til ulike arrangementer gjennom året: Parkrennet, 17. mai-feiring, Stasjonsdagen, Husflidsdagen, Oktoberfestivalen, julegrantenning, veteranbilutstilling, museumsjernbane, husflid med mere.
Fannrem Velforening har ansvaret for den daglige driften og vedlikehold av stedet.
Severdigheter
Svorkmo stasjon på Thamshavnbanen.Thamspaviljongen ble bygget på Orkanger for verdensutstillingen i Chicago i 1893. Den kom hjem igjen 122 år senere. Foto: Arnfinn Sæthre.
Thamshavnbanen fra Løkken Verk i Meldal og ned til Trondheimsfjorden i Orkdal kommune er Norges første elektriske jernbane. Jernbanen er smalsporet (meterspor) og ble opprinnelig bygget for å frakte malm fra gruvene på Løkken til utskipningshavna på Tamshavn ved Orkanger. Jernbanen ble et viktig mål for flere norske sabotasjeaksjoner under krigen og i Klingliene mellom Løkken og Svorkmo står en bauta til minne om en sabotør som mistet livet i en aksjon der målet var å sprenge bort skinnene under et av de få gjenværende lokomotivene på banen. Pasasjertraffikken på banen ble nedlagt tidlig på sekstitallet og i begynnelsen av syttiårene ble også malmtransporten nedlagt. Midt på åttitallet ble en kortere strekning av banen gjenåpnet som museumsjernbane, denne strekningen er siden blitt utvidet til nå nesten hele banen er i drift igjen. Museumsjernbanen kjører faste turer i helgene i sommerhalvåret.
Thamspaviljongen/The Norway Building
På Bårdshaug i Orkanger finner man i dag den såkalte Thamspaviljongen. Denne bygningen var Norges bidrag til verdensutstillingen i Chicago i 1893, og ble derfor kalt The Norway Building i USA.[9] Etter 122 år i USA ble bygningen hentet hjem til Orkanger, hvor den opprinnelig hadde blitt bygget.[10]
Bygningen som ble reist i stavkirkestil, ble tegnet av Oslo-arkitekten Waldemar Hansteen. Som prosjektleder for flytting av den gamle Gol stavkirke til Bygdøy, hadde Hansteen inngående kunnskap om stavkirkekonstruksjonen.
Den nytegnede stavkirken ble bygget ved Strandheim Brug. Dette var en av Norges første ferdighusfabrikker og etter hvert den største. Gründeren og verdensmannen Christian Thams var daglig leder for Orkladalførets første store industribedrift. Thamsfamiliens ferdighusfabrikk leverte Norges bidrag til flere verdensutstillinger. The Norway Building er den eneste norske utstillingspaviljongen som fortsatt eksisterer, og faktisk en av få bevarte bygninger fra verdensutstillingen i Chicago. Det er også den best bevarte.
Det var mange treskjærere blant de 300 arbeiderne, og disse treskjærerne bidro i vesentlig grad til utsmykningen av bygningen. Fra 1935 var denne flotte bygningen hovedattraksjonen i innvandrermuseet Little Norway i Wisconsin, som ble nedlagt i 2012.
Man kan takke den entusiastiske dugnadsgjengen i Thamspaviljongen Støtteforening for at stavkirkebygningen ble hentet hjem og restaurert til fordums prakt. "Et lite stykke Norge er tilbake i landet vårt", sa kulturminister Linda Hofstad Helleland i sin tale da Orkangers befolkning den 9. september 2017 feiret at bygget var tilbake på Orkanger.[11]
