Han var sønn av kjøpmann og lagtingsmann Magnus Dahl og hustru Helena Joensen. Også farbroren Jógvan Dahl og farfaren Jacob Dahl var kjøpmenn og lagtingsmenn for Sambandsflokkurin. Han giftet seg i 1926 med Hildigarð Patursson, datter av den færøyske selvstyrebevegelsens leder, kongsbonde Jóannes Patursson.[1][2]
Dahl var hjelpelege ved Dronning Alexandrines hospital (senere Landssjúkrahúsið) i Tórshavn 1923–1924 og turnuslege ved flere sykehus. Han ble i 1928 kirurg ved amtssykehuset i Vejle, og i 1930 overlege ved Dronning Alexandrines hospital, som den første færøyingen i stillingen. Han var overlege frem til han avgikk med alderspensjon i 1964.[1]
Han var konstituert som amtslege/landslege på Færøyene 1938–1949, formann i Færøyenes Røde Kors 1931–1967 og formann i Collegium Academicum Færoense 1939–1955.[1] Han kom derfor til å spille en viktig rolle på Færøyene under andre verdenskrig, da øyene ble avskåret fra det tyskokkuperte Danmark. Han oppfordret færøyingene til å spise mer tradisjonell færøysk mat, både av nasjonalistiske og medisinske grunner, og var en pådriver bak å dele ut tran til alle gravide og barn under 14 år, samt en opplysningskampanje for bedre tannhelse. Han engasjerte seg også politisk; han var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1943–1945, som representant for det radikale selvstyrepartiet Fólkaflokkurin.[2][3]
Æresbevisninger
Han ble i 1947 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sine fortjenester for Norges sak under krigen, i hjelpearbeidet for den norske marinen og handelsflåten.[4]
