Per Vogt (født 7. juli 1903, død 27. juli 1971)[1] var en norsk journalist og forfatter.
Liv
Per Vogt var cand. oecon. og begynte som journalist i Dagbladet. Siden var han i Oslo Aftenavis og Tidens Tegn, og etter krigen i Farmand. Som forfatter utga han blant annet to essaysamlinger, samt biografier om tre amerikanske presidenter og om den danske forfatteren Paul la Cour. I Jerntid og jobbetid skildret han Norge i årene under første verdenskrig. Han skrev dessuten et hefte for Småskrifter for bokvenner. Etter krigen deltok han i debatten om Hamsuns ettermæle.
Bibliografi
- Vogt, Per (1938). Demokratisk forfall og økonomisk feilorientering. Oslo: I kommisjon hos Tanum.
- Vogt, Per (1938). Jerntid og jobbetid. Oslo: Tanum.
- Vogt, Per (1939). Norge og krigen som kommer. Oslo: Bladkompaniets Forlag.
- Vogt, Per (1940). Forsvinn, sa jeg. Oslo: Steenske.
- Litt av hvert (1941)
- Vogt, Per (1943). På omveier til Monte Carlo. Bergen: John Grieg.
- Vogt, Per (1944). Paul La Cour. Kragerø: [s.n.]
- Vogt, Per (1946). Thomas Jefferson. Oslo: Tanum.
- Vogt, Per (1946). Tendenser mot tiden. Oslo: Tanum.
- Vogt, Per (1947). Abraham Lincoln. Oslo: Tanum.
- Vogt, Per (1948). Franklin D. Roosevelt. Oslo: Tanum.
- Vogt, Per (1952). Ilden som aldri dør : artikler om liberalisme og frihet. Bergen: Grieg.
- Vogt, Per (1963). Sørafrika. Oslo: Tanum.
Referanser
Kilder
- «Per Vogt død», i VG 29. juli 1971, s. 6. (Atekst: [1])
Eksterne lenker