Henriot stammet fra en katolsk konservativ familie. Hans far var en kollega av marskalk Philippe Pétain fra den tid de begge fikk sin miniltære utdannelse ved militærakademiet École spéciale militaire de Saint-Cyr.
Hans taler fra denne tiden viser at han var antisemitt, antikommunistisk, antiparlamentarisk og anti-frimurer. Lenge var dette til en dypt antitysk innstilling. Blant hans hovedmål i det politiske engasjement var kommunismen, den spanske republikk og politikeren André Marty.[5]
Etter eget utsagn gikk han over til den tyske side fordi han så det som nødvendig i bekjempelsen av bolsjevismen. Han gjorde karriere innen Vichyregimets propagandaapparat under årene som fulgte og ble i desember 1943 utnevnt til informasjonsminister. Han kom dermed også til å bli dets propagandasjef og offisielle talsperson. Under sin tid som minister lot han blant annet skape en rekke radioprogrammer som formidlet antisemittisk og tyskvennlig propaganda via den Vichykontrollerte radiostasjonen Radio Paris. Han deltok personlig i mange av sisse programmer. Han havnet også i en propagandakrig med den frie franske radiostasjonen Radio Londres, som sendte fra London, og dens frontfigurer Pierre Dac og Maurice Schumann.
Philippe Henriots rolle som Vichyregimets talsperson og propagandasjef gav ham tilnavnet Frankrikes Goebbels.
Den 28. juni 1944, mindre enn to månrder før befrielsen av Paris, ble han myrdet av medlemmer av motstandsfolk. Han fikk statsbegravelse i Paris og begravelsesseremoneien ble holdt i Notre Dame.
Verker
Les Méfaits de la Franc-Maçonnerie. Ligue nationale anti-maçonnique, Paris 1934
Le 6 février, Flammarion, Paris 1934
Comment mourut la paix — Le procès des responsables, Éditions de France, 1941
Philippe Henriot vous parle au radio-journal de France, parution hebdomadaire, 1944.
