Kartner ble født på stasjonen i Elst, som sønn av stasjonsmesteren. Etter konditorskolen jobbet han på en sjokoladefabrikk i Hoboken (Antwerpen). En jobb han tjente så lite på, at han noen ganger sølte sjokolade på kjeledressen med vilje for å lage sjokoladepålegg av det når han kom hjem til sønnen sin.[5] Senere jobbet han som konditor og hadde ei pølsebu hvor han solgte pommes frites. Kartner vant sin første talentkonkurranse da han var åtte år.
På 1960-tallet var Kartner en del av sangtrioen The Lettersets. Etter oppløsningen av gruppa var Kartner promotor for plateselskapet Negram en liten stund. Deretter jobbet han fra omkring 1967 for samme selskap, men da som produsent.
Under navn som Pierre, Lord Wanhoop, The Headlines, The Lettersets, Het Rood-Wit-Blauw Trio, De Aardmannetjes, Los Vastos, Pierre en zijn Pietjes, Nol en Marie, De Uilen og Duo X (sammen med Annie de Reuver), produserte han et tallrekke plater for Dureco- og Elf Provinciën plateselskap hvor han selv også sørget for sang. Sammen med Ad Nijkamp dannet Pierre Kartner ad hoc gruppa De Dikke & De Dunne og sammen spilte de inn singelen Ik zal nooit meer dronken wezen. Det var dette samarbeidet som senere skulle danne basis for skapelsen av figuren Vader Abraham og de syv sønnene.
Han prøvde også å hjelpe artister som Willemien, Joke en Ben og De Kermisklanten med å slå igjennom. Det gikk sånn passe bra og ga lite suksess. Den virkelig store fulltrefferen gjorde han først i 1970 da Corry en de Rekels, oppdaget av han, lå i øverste sikte på hitlistene med hans komposisjon «Huilen is voor jou te laat».
Etter suksessen med «Huilen is voor jou te laat», virket det som at hver plate som Kartner produserte, skrev teksten til eller komponist uunngåelig ble en suksess. I løpet av 1970-åra var han mannen bak blant andre Ben Cramer («De clown») («De Clown» ble opprinnelig skrevet av Georges Chatelain, originaltittelen var «Allez viens on danse» men Kartner skrev den nederlandske teksten for Ben Cramer[6]), Jacques Herb («Manuela») og Wilma («Zou het erg zijn lieve opa»). Kartner skrev også Nederlands bidrag til Eurovision Song Contest i 2010, «Ik ben verliefd (Sha-la-lie)» framført av Sineke.
«Vader Abraham»
Med karnevalshitten «Vader Abraham had zeven zonen», ble også figuren «Vader Abraham» født. Ved den første tv-opptreden ble det i en fei satt sammen en gruppe av «sju sønner» hvorav dem fem var menn og to var (utkledde) kvinner. Etter dette ble gruppa døpt Vader Abraham en zijn goede zonen (på norsk Far Abraham og hans gode sønner) og fulgte Ad Nijkamp, Ben van Dongen, Bram Stukje og Hans Lauwe Pierre Kartner. De gjorde det godt og fikk en rekke sanger blant topp ti, blant andre «Pootje Baaien», «Jij En Ik Blijven Bestaan», «Vader Abraham Had 7 Zonen», «Olleke Bolleke» og «Uche Uche Uche». Da gruppa gikk i fra hverandre rundt 1973 på grunn av økonomiske problemer, var Ad Nijkamp den eneste igjenværende «gode sønnen» og tok på seg å være manager for Pierre Kartner. På den tida gikk også De Vader Abraham Show på forskjellige kanaler, blant andre Ahoy i Rotterdam. Der opptrådte artister som Jaques Herb, De Kermisklanten, Ben Cramer, De Gebroeders Brouwer, Mieke og Het Vader Abraham Showorkest.
Kartner hadde selv enkelte hits under artistnavnet Vader Abraham som blant annet «Het kleine café aan de haven» og «'t Smurfenlied», bedre kjent som «Den lilla cafén vid hamnen» og «Smurfesangen» i Norge. Begge nøt de stor internasjonal suksess. «Smurfesangen» solgte verden over mer enn 25 millioner plater, ble oversatt til en haug språk og omkring 250 artister gjorde en kåver av «Het kleine café aan de haven». Sangen ble gitt ut på EP av det irske bandet The Fureys i 1987 sammen med Davey Arthur under det engelske navnet «The Red Rose Café». Denne oversatte versjonen oppnådde klassikerstatus innenfor sjangeren.
Fra senere 1980-tallet og utover ble Kartners suksess mindre selvsagt. Selv om hans store suksess på 1970-tallet gjorde han til en velkommen gjest i underholdningsprogram på TV og i radio, lyktes han ikke i å skape nye slagere. Kartner la først og fremst skylda for dette på de etablerte medienes motvilje mot å gi han spilletid. I forbindelse med dette viste han ofte til at han ble tatt mer seriøst i eksempelvis Mexico. Der han ble tildelt prisen for den mest populære artisten i Mexico i 1983[7].
Kartner ble også kjent for sine Wuppies med hitten «Wij zijn de Wuppies». Kartner hadde sakt seg villig til å hjelpe Tom Bodt og Eduard van Wensen med å få den lille lodotten med øyne, wuppien (weepul på engelsk), ut på det nederlandske markedet. ButikkjedenAlbert Heijn og artisen Johan Vlemmix som hadde en Wuppie-kampanje og en Wuppie-sang i samband med fotball VM i 2006 og Kartner så seg nødt til å saksøke disse. Også Ome Henk, en tegneseriefigur, måtte tåle steken etter sin parodi «Vader Asobram en de Wuppies- Hee ouwe lul». Kartner beregnet egenhendig at rundt to milliarder mennesker måtte kjenne til han på dette tidspunktet.[8]
Politikk
Pierre Kartner i 1980
Allerede på 1970-tallet viste det seg at Kartner ikke var særlig godt likt blant bestemte deler av de toneangivende journalistene og anmelderne i tv og presse, da han uttalte seg om de høye nederlandske avgiftene. I 1974 skrev han karnevalssangen «Den Uyl is in den olie», hvor han kalte Joop den Uyl, statsminister for det nederlandske arbeiderpartiet, PvdA, for en drukkenbolt. Boerenpartijs parlamentsmedlem Hendrik Koekoek var også med på å synge refrenget. I 1975 kom «Wat moeten we met de Arabieren hier», (= Hva skal vi med araberne her) og i 1976 «De leger der werklozen» (= Hæren av arbeidsledige).
Kartner ble sett på som en høyreorientert artist og det ga i de polariserte 1970-åra ofte Kartner anledning til å kritiserte den generelt venstreorientertevisesang- og revyverdenen i Nederland. Slik kom singelen «Wimmetje gaat, Pimmetje komt» ut den 16. februar2002, hvor Kartner og Pim Fortuyn synger en duett.[9] Det ble en beskjeden hitt og kom ikke lengre enn en 88.-plass på den nederlandske Singel Top 100.
«Tre år til»
Den 26. mai2007 uttalte Kartner via den flamske avisa Het laatste nieuws at han skulle fortsette å synge i tre å til, altså til hans 75-årsdag: «Jeg har gitt mye, men jeg innser at jeg jo må være litt mer hjemme. For kona»
11. november 2022 kunngjorde familien at Kartner hadde gått bort morgenen 8. november. Kartner ble begravet i stillhet på kunngjøringsdagen.
Pierre Kartner i populærkulturen
I Nero (tegneserie) albumet De straal van Oemtata fra 1974 forteller en rekke gutter som er «imot» alt at de også er imot Vader Abraham.
I Suske og Wiske (tegneserie)De kleurenklabber fra 1989 drømmer Lambik at han har like stor suksess som Vader Abraham da han plutselig blir vekket av at telefonen ringer.
Vader Abraham endte sammen med Harry Mulisch på 10.-plass da nederlenderne stemte over Den verste nederlenderen i 2004.
I 1970-åra klippet han skjegget av seg på direkten på TV-aksjonen «Geven voor leven», som lovet etter at resultatet innsamlede gylden hadde gått over en gitt sum.
Andre singelfakta
I 1992 ga 7 Sons ut en singel med tittelen «Vater Abraham ist tot», en parodie på L.A. Styles «James Brown is dead».
I 2002 ga Vader Abraham igjen ut «'t Smurfenlied» i Belgia, denne gangen med gruppa Dynamite. Sangen ble en suksess og nådde en 13.-plass på den belgiske hitlisten.[10]
I samband med den nye røykeloven i 2008, tok han «Het kleine café aan de haven» opp med den nye navnet «Daar in dat rookvrije café» (= Der i den røykfrie cafeen).
Pierre Kartner har hatt flere sanger inne på de nederlandske hitlistene enn noen annen artist, nemelig 69. Tre av disse nådde helt opp til topps: «Zou het erg zijn», «Lieve opa» (med Wilma), «Den Uyl is in den olie» (med Boer Koekoek) og «'t Smurfenlief» (med smurfene).
«'t Smurfenlied» var i 1977 den mest solgte singelen i Nederland, med rundt regnet 400 000 solgte singler.
Diskografi som Vader Abraham
Album
Hendrik Koekoek og Pierre Kartner mottar gullplater 20. februar 1974.
Vader Abraham & zijn Goede Zonen, 1973, (med hans gode sønner)
_met_Pierre_Kartner_(Vader_Abraham)_ontvangen_op_20_februari_1974_een_Gouden_Plaa_-_SFA001009239.jpg)
