Piotr Gembicki (født 10. oktober 1585 i Gniezno, død 14. juli 1657 i Ratibor) var polsk visekronkansler og katolsk biskop av Przemyśl fra 1636, storkronkansler fra 1638, og biskop av Kraków fra 1642 i Det polsk-litauiske samvelde.
Liv og virke
Bakgrunn
Piotr Gembicki født inn i en polsk adelsfamilie av Nałęcz våpenskjold[3] i Gniezno. Den 10. oktober 1585 og begynte sin kirkelige karriere, og gikk på akademier i utlandet.
Han ble også biskop av Przemyśl - utnevnt 22. september 1636 og bispeviet 22. februar 1637 av erkebiskopen av Gniezno, Jan Wężyk.
Siden den gang vokste hans innflytelse og rikdom, og i 1638 ble han storkronkansler.[4]
Han var tilhenger av habsburgerne, noe som ga ham et kallenavnet snikspanjolen, og var motstander av den pro-franske fraksjon. Han tok til orde for å stramme inn den polske kontroll over samveldevasallen, kurfyrsten av hertugdømmet Preussen. Han kappes for makt og innflytelse mot magnaten Jerzy Ossoliński, og ble en alliert av Adam Kazanowski og motstander av dronning Cecilia Renata av Østerrike.
Piotr Gembicki ble av den polske szlachta ansett som stolt og grådig. Han støttet samveldets kongemakt og trosset forsøk på instruering fra det fjerne Roma når det oppsto uenigheter mellom disse to maktene. Han mislikte jesuittene og sendte ofte klager på at deres handlinger destabiliserte den skjøre religiøse toleransen i Samveldet.
I 1642 tapte han den politiske kampen, og trakk seg tilbake fra hoffpolitikken.
Biskop av Krakow
Han ble den 7. november 1642 biskop av Kraków, og overlot kanselliet til Ossoliński. Siden den gang fokuserte han mest på religiøse spørsmål.
Som biskop av Krakow fikk Piotr Gembicki renovert Det biskoppelige palass i Krakow i perioden1642-47.[5] Han donerte også et forseggjort forgylt hovedalter til Wawel-katedralen[6] og finansierte et nytt og rikt dekorert gravmonument for 1000-talls-erkebiskopen Stanislaus Szczepanowski. Graven ble laget i 1671 av Peter von der Rennen i Gdańsk.[7]
Han kom tilbake i politikken først i 1646. Som høysenator kommanderte Gembicki samveldestyrkene mot kosakkene i Khmelnytskyi-oppstenden.[8] Han nedkjempet også Kostka Napierski-opprøret i 1651 med sin egen hær.[9]
Hans sterkt uttrykte motstand mot kong Władysławs planlagte kampanje mot Det osmanske rike, førte til at han ble anklaget for å være forræder og forvist til Det hellige romerske rike.
Han døde i Ratibor den 14. juli 1657.
Hans levninger ble brakt tilbake til Polen og gravlagt i Wawel-katedralen i Kraków.
Weigel, G., City of Saints: A Pilgrimage to John Paul II's Kraków (2015)
Broniarczykm, M., "Wykształcenie świeckich senatorów w Koronie za Władysława IV", in Kwartalnik Historyczny R. 119 nr 2 (2012)
Folga-Januszewska, D., Polish Commonwealth Treasures: On the History of Polish Collecting from the 13th Century to the Late 18th (2008)
Plokhy, S. & Sysyn, F.E., History of Ukraine-Rus'.: The Cossack Age, 1650-1653, Volume 1;Volume 9 (2005)
Muzeum Świętokrzyskie, Corpus inscriptionum Poloniae: - Volume 3,Deel 1 (2002)
Kórnik, Urzędnicy centralni i nadworni Polski XIV-XVIII wieku (1992)
Grudziński, T., Boleslaus the Bold, Called Also the Bountiful, and Bishop Stanislaus: The Story of a Conflict (1985)
Rożek, M., The Royal Cathedral at Wawel (1981)
Lepszy, K., Słownik biograficzny historii powszechnej do XVII stulecia (1968)
Tazbir, J., Historia kościoła katolickiego w Polsce 1460-1795. (1966)
Krzysztof J. Czyżewski: Biskupa Piotra Gembickiego dary i fundacje artystyczne dla katedry krakowskiej, w: Katedra krakowska w czasach nowożytnych (XVI-XVIII w.), red. Dariusz Nowacki, Kraków 1999, s. 55-98 [1]
Marek Derwich: Materiały do słownika historyczno-geograficznego dóbr i dochodów dziesięcinnych benedyktyńskiego opactwa św. Krzyża na Łysej Górze do 1819 r.. Wrocław 2000: Pracownia Badań nad Dziejami Zakonów i Kongregacji Kościelnych (LARHCOR) w Instytucie Historycznym Uniwersytetu Wrocławskiego. ISBN 83-904219-4-1.
