| Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Polarvirvelen eller Polarhvirvelen er en vedvarende, storskala syklon man finner nær polene i den midtre og øvre troposfæren og i stratosfæren. Virvelen er kraftigaste på vinterhalvkula når temperaturgradienten er størst, og blir liten eller kan forsvinne om sommeren. Polarvirvelen over Antarktis er mer tydelig og vedvarende enn den over Arktis. Dette kommer av at fordelingen av landmasser på høye breddegrader på den nordlige halvkule fører til rossbybølger som medvirker til å bryte ned virvelen. På den sørlige halvkule er virvelen mer eller mindre uforstyrret. Virvelen over Arktis er også mer langstrakt og har to senter, ett omtrent over Baffin Island i Canada og det andre over det nordøstlige Sibir.
Kjemiske prosesser i den antarktiske polarvirvelen har ført til kraftig nedbryting av ozon. Salpetersyre i perlemorskyer reagerer med KFK-gasser og danner klor, som er en katalysator for fotokjemisk nedbryting av ozon. Klormengden bygger seg opp om vinteren, og ozonnedbrytingen blir dermed størst når sollyset kommer tilbake om våren (september/oktober). Disse skyene kan bare dannes i temperaturer rundt -80 °C, så siden Arktis er varmere er det ikke ozonhull her.
Andre planeter og måner i solsystemet er også kjent for å ha polarvirvler, inkludert Venus, Mars, Jupiter og Saturnmånen Titan.
