Purpurlyng

Purpurlyng
	Nomenklatur
	Erica cinerea; L.
	Populærnavn
	purpurlyng
	Klassifikasjon
Rike	Planter
Divisjon	Dekkfrøete planter
Klasse	Tofrøbladete planter
Orden	Lyngordenen
Familie	Lyngfamilien
Slekt	klokkelyngslekta
	Miljøvern
	Norsk rødliste:
	NT — Nær truet; Artsdatabanken (2021)
	Økologi
Habitat:	lynghei, furuskog
Utbredelse:	Europa

Purpurlyng (Erica cinerea) er en dvergbusk som tilhører lyngfamilien.

Den er 15–75 cm høy. Årskuddene er hårete, men resten av planten er glatt. De smale bladene sitter i kranser på tre, noe som skiller arten fra slektningen klokkelyng. De klokkeformede blomstene er purpurfargede og sitter i klaser. Den vokser i hei og åpen skog på tørr og sur jord.^[3]

I Vest-Europa er purpurlyng en typisk art for de atlantiske kystlyngheiene. Den vokser fra Portugal nordover til De britiske øyer og Norge. I nord er utbredelsen begrenset til områder med lite frost, og den vokser i motsetning til klokkelyng verken i Danmark eller Sverige. I sør går den derimot lenger øst enn klokkelyng, helt til Liguria i Italia. I middelhavsområdet er den hovedsakelig en fjellplante.^[4]^[5]^[6]

I Norge vokser purpurlyng på Vestlandet i ytre kyst- og fjordstrøk fra Ryfylke til Haram i Møre og Romsdal. Den krever litt sommervarme og mangler på de mest forblåste øyene. I Norsk rødliste for arter er den vurdert som nær truet på grunn av gjengroing, utbygging og skogplanting.^[2]

To nærstående former ble tidligere regnet som varieteter, men har nå fått status som egen arter. Det er Erica numidica i Algerie og Erica maderensis fra Madeira.^[6]

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022.
^ ^a ^b Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av purpurlyng Erica cinerea som NT for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.
^ C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0355-4.
^ O. Gjærevoll (1992). Plantegeografi (2 utg.). Tapir. s. 114. ISBN 82-519-1104-4.
^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 166. ISBN 0-7136-7015-0.
^ ^a ^b A.M. Romo og A. Boratyński (2010). «A new combination in Erica (Ericaceae)». Collectanea Botanica (Barcelona). 29: 95–98. ISSN 0010-0730. doi:10.3989/collectbot.2010.v29.009.

Eksterne lenker

(en) Purpurlyng i Encyclopedia of Life
(en) Purpurlyng i Global Biodiversity Information Facility
(no) Purpurlyng hos Artsdatabanken
(sv) Purpurlyng hos Dyntaxa
(en) Purpurlyng hos ITIS
(en) Purpurlyng hos NCBI
(en) Purpurlyng hos The International Plant Names Index
(en) Purpurlyng hos Tropicos
(en) Kategori:Erica cinerea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Erica cinerea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Erica cinerea – detaljert informasjon på Wikispecies

[adb_taxon_29747-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022.

[adb_rano-2] Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av purpurlyng Erica cinerea som NT for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.

[3] C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0355-4.

[4] O. Gjærevoll (1992). Plantegeografi (2 utg.). Tapir. s. 114. ISBN 82-519-1104-4.

[5] M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 166. ISBN 0-7136-7015-0.

[romo10-6] A.M. Romo og A. Boratyński (2010). «A new combination in Erica (Ericaceae)». Collectanea Botanica (Barcelona). 29: 95–98. ISSN 0010-0730. doi:10.3989/collectbot.2010.v29.009.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]