Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Teksten som gjelder Rørosmartnan må flyttes/flettes til Rørosmartnan

Røros kommune Rossen tjïelte
Land		Norge
Fylke		Trøndelag
Status		kommune
Innbyggernavn		rørosing
Grunnlagt		1838
Adm. senter		Røros
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		1 956,46 km²[3] 1 756,37 km²[2] 200,09 km²[2]
Befolkning		5 598[4] (2023)
Bef.tetthet		3,19 innb./km²
Antall husholdninger		2 647
Høyde o.h.		628 meter
Kommunenr.		5025
Målform		Nøytral
Kommuneblomst		Sibirstjerne
Høyeste topp		Storviglen (1561,4 moh.)[1]
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Isak Veierud Busch (Ap) (2019, 2023)
Varaordfører		Christian Elgaaen (SV) (2019, 2023)
Røros 62°34′27″N 11°22′59″Ø
Røros på Commons

Røros Mining Town
UNESCOs verdensarv
Innskrevet		Ved UNESCOs 4. sesjon i 1980 som det 55. verdensarvsted
Referanse		UNESCO nr. 55

Røros er en kommune og et tettsted i Trøndelag. På sørsamisk heter kommunen Rosse,^[5] mens tettstedet heter Plaassja.^[6] Kommunen grenser i nord til Tydal og Holtålen, i sørvest til Os i Østerdalen, i sør til Engerdal og i øst til Härjedalen i Sverige. Tettstedet hadde 3 854^[7] innbyggere per 1. januar 2023.

Grunnlaget for Røros-samfunnet var bergverksbedriften Røros Kobberverk og tettstedet omtales følgelig som Bergstaden eller rettere Sta'a på lokal dialekt. Det er store kulturminneinteresser i området, og hele Røros bergstad og Circumferensen står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Røros kommune har to nasjonalparker; Femundsmarka nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark.

Røros har en kulderekord på −50,4 ℃, satt 13. januar 1914, og er dermed et av de kaldeste stedene i Norge. Denne temperaturen er den laveste som er målt i Sør-Norge.^[8] Varmerekorden ble satt i juli 2008 og lyder på 30,7 ℃.

To nasjonalparker, Femundsmarka nasjonalpark og Forollhogna nasjonalpark, ligger delvis innenfor Røros kommunes grenser.

• Aursunden
• Femunden
• Bolagen
• Håsjøen
• Djupsjøen
• Gjettjønna
• Feragen
• Korssjøen
• Rogen

Røros kommune ble splittet opp i fire kommuner 1. januar 1926. Med dette nådde antall kommuner i Norge sitt høydepunkt; 747. De fire nye kommunene fikk navnene Røros (bergstaden), Røros landsogn, Glaamos og Brekken. Den 1. januar 1964 ble de samme fire kommunene sammenslått til Røros herredskommune.^[9]

De fleste rørosinger bor i selve bergstaden Røros. Tettstedet Røros har 3 854 innbyggere per 1. januar 2023. Folk fra Brekken og Glåmos kalles gjerne henholdsvis brekkinger og glåmosinger.

Det såkalte Storwartzfeltet var det viktigste for gruvedriften på Røros og omfatter en rekke større og mindre gruver. Det har gjennom tidene vært det største gruvefeltet til Røros Kobberverk, og den første virksomheten i Gamle Storwartz gruve startet i 1645. Virksomheten fortsatte med kortere avbrudd inntil Olavsgruva ble nedlagt i 1972/73. Et annet gruvefelt var Nordgruvefeltet med bl.a. Arvedalsgruva (senere Kongens gruve), Christianus Sextus, Rødalen gruve og Muggruva. Den siste gruva, Lergruvbakken, var i drift til 1977.

Reiselivsnæringen er svært viktig for Røros kommune, noe som gjenspeiles i at kommunen har over 370 hotellrom å tilby sine gjester og det er ca. 3 300 private hytter og fritidsboliger i kommunen. Det er beregnet at det kommer ca. én million besøkende til Røros hvert år^[12] for å se sentrum, som både er et historisk monument, en liten by og midtpunktet i et bygdesamfunn. Røros vant i 2011 prisen for Beste destinasjon under utdelingen av Virgin Holidays Responsible Tourism Award under verdens nest største bransjemesse, World Travel Market i London^[13]

Rørosmartnan er et årlig markeds- og kulturarrangement som finner sted fra den nest siste tirsdagen i februar og varer til den påfølgende lørdagen.^[14]

Normalt kommer det mellom 70 000 og 80 000 besøkende, og markedet er derfor viktig for Røros^[15]. På åpningsdagen kommer det omtrent 80 hestesleder med besøkende fra Sverige og fjellbygdene omkring. Generalen for martnaskomiteen heter Lillian Sandnes, og har jobbet med arrangementet i over 20 år^[16].

Røros Kobberverk hadde opprinnelig monopol på all handel i Bergstaden. På 1700-tallet sluttet de å håndheve dette monopolet, ettersom det var umulig å stoppe den frie omsetningen av varer. I 1801 fikk noen få kjøpmenn på Røros tillatelse til å drive med handel, mot avgift. Men den ulovlige handelen på Røros økte bare. I 1842 ble det slutt på kjøpmennenes handelsprivilegier, noe som var meningsløst når til og med verkseierne handlet på si. Etter mange års press fra Røros kommune til Indredepartementet ble den første Rørosmartna avholdt i 1854.

Markedet har en historisk bakgrunn fra en kongelig resolusjon fra 1853:^[17]

"Fra 1854 skal det i Røros holdes et marked som begynner neste siste tirsdag i februar måned og varer til den påfølgende fredag."

I 1855 ble markedet besøkt av noen tusen mennesker, stort sett fra de nærmeste distriktene, i tillegg til Gudbrandsdalen, Hedmark og Sverige. Eksempler på varer som ble omsatt var skinn, korn og mel, fisk, lin og hester^[18]. Fordi så mange mennesker kom, fant myndighetene det nødvendig å ha militæret til stede som ordensvakt^[19].

Det eksisterte et naturlig grunnlag for Rørosmartnan i regionen, da folk kom for å kjøpe og selge sine produkter, noe som ga et verdifullt bidrag til økonomien. Av den grunn utviklet Rørosmartnan seg av seg selv den første tiden, uten planlegging og regulering^[20]. Fra tidlig av eksisterte det markedsavgift som selgerne måtte betale. Det var politiets oppgave å kreve inn avgiften, noe som kan betegnes som en organiserende funksjon. Ekstra vakthold var nødvendig for å opprettholde ro og orden under martnan, og vaktene ble finansiert gjennom avgiftene.

Men handelen på Rørosmartnan var dalende omtrent rundt 1874, og etter en søknad ble det ved kongelig resolusjon bestemt 29. februar 1877 at martnan skulle oppheves fra og med 1878^[21][22]. Mange mente også at åpningen av Rørosbanen ville gjøre Rørosmartnan overflødig, men jernbanen førte derimot til en oppsving for martnan ved å tiltrekke seg flere mennesker og varer fra nye kanter, og en ny resolusjon vedtok at den tidligere resolusjonen om nedleggelse ikke skulle tre i kraft^[23][24]. Etter hvert så man at organiseringsforholdene endret seg da det lokale næringslivet fikk større interesse i Rørosmartnan. Først etter andre verdenskrig oppsto det en form for martnaskomité som planla arrangementet. Det var blant annet noen medlemmer av Røros Kjøpmannsforening som gikk sammen^[25].

Interessen for Rørosmartnan var igjen dalende utover 1960-tallet, men deretter tok Røros Turist- og Reiselivslag (nå Opplev Røros AS) over hele arrangementet med flere representanter fra handelsstanden og kommunen, og fikk sakte men sikkert interessen for arrangementet tilbake.^[26] Martnaskomitéen har ytret flere ganger at de er avhengige av at næringslivet bidrar til arrangementet^[27], men fikk i 2024 to millioner kroner av Regjeringen gjennom statsbudsjettet med begrunnelsen at Regjeringen ønsket å støtte den lokale og regionale kulturen samt fremme immatriell kulturarv^[28].

Rørosmartna har vokst siden den kongelige resolusjonen, slik at lørdag også har blitt martnasdag. Siden da har det blitt handlet med alle slags varer, og det har blitt flere og flere salgsboder for hvert år. Inne på kafeer og lokaler spilles det gammeldansmusikk fra tidlig på dagen til sent på natta.

I 2015 ble det gjort en uoffisiell beregning av antall besøkende, og arrangørene antok at så mange som 80 000 mennesker hadde besøkt Rørosmartna fra 17. til 21. februar det året.

Rørosmartnan har ofte hatt prominente gjester til å holde åpningstalen.

• Rørosmartnan
• Røros Reiseliv Arkivert 5. desember 2006 hos Wayback Machine.

Bergstadcupen er en årlig fotballturnering som foregår på Røros.

Vinterfestspill i Bergstaden er en kammermusikkfestival som arrangeres i mars måned.

Elden er et utendørs musikkteater som spilles hvert år over en ukes tid i månedsskiftet juli/august. Rulle Smit, Marit Moum Aune, og Leif Stinnerbom, har vært regissør og bl.a. Ingrid Lorentzen koreograf for stykket. Av kjente skuespillere som har vært involvert er bl.a. Lena Kristin Ellingsen, Hallvard Holmen, Joackim Nätterquist, Paul Ottar Haga, Evy Kasseth Røsten og Ole Martin Nymoen. Stykket er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug.

Julemarked på Røros arrangeres i desember måned. Markedsplassen ligger midt i den gamle trehusbebyggelsen.

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Fortsatt i dag er industri den største sysselsettende næring i Røros kommune. Av disse er det en stor konsentrasjon av designbedrifter så som Flokk (tidligere HÅG), Røros Produkter, Røros Metall, Røros-Tweed og Røros Dører og Vinduer. Elektronikkprodusenten Norbitech, et datterselskap i Norbit konsernet, leverer bla. bil-elektronikk og tykkfilm kretser til brannmeldere.^[1][2]

I Rørosregionen har 21 produsenter samlet seg under paraplyen Rørosmat. Rørosmat tilbyr over 200 ulike produkter fra over 20 produsenter i sitt sortiment. Vareutvalget er alt fra urter, fisk og vilt til oster og andre meieriprodukter.

Økologisk tjukkmjølk fra Rørosmeieriet er en beskyttet geografisk betegnelse. ^[3]

Rørosregionen som lokalmatregion har også blitt eksponert gjennom matprogram som Smaken av Norge og New Scandinavian Cooking.^[4]

Røros ble helt gjenoppbygget etter at svenske tropper ødela den i 1679. I 1600-årene ble store deler av kron- og kirkegodsene solgt for å sanere gjeld rikene hadde opparbeidet seg etter krigene i 1650-årene da kongeriket Danmark-Norge tapte de danske landskap Skåne, Halland og Blekinge, og de norske landskap Jemtland, Härjedalen, Idre og Särna og Båhuslen. Flere av Kong Christian IVs kreditorer mottok gods som likvidering av tilgodehavender. Det største enkeltsalget, og det største salg av jord som noensinne har skjedd i Norden var overdragelsen av alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes, Senja og Troms til kreditoren, bergverksmagnaten og godseieren Joachim Irgens fra Itzehoe i Holstein. Verdien ble anslått til 100 000 riksdaler, som var tilsvarende en tønne gull.

Sammen med andre av kongens tyske og hollandske kreditorer overtok også Irgens eiendomsretten til store deler av den norske bergverksdriften. I 1646 reiste Joachim (Jochim eller Jochum) Jürgens (Irgens) med Kongen til Trondheim, og ble da omtalt som en «mand der fant særdeles smag i bergverker». Etter at Kongens svigersønn, stattholder Hannibal Sehested falt i unåde hos Christian IV, ble Joachim Irgens ved Kgl.res. i Rendsborg 19. oktober 1646 også overdratt Rørosverkets privilegium. Den 4. oktober 1674 ble han adlet som baron Irgens von Westervick.

Han bodde på sine gods i Danmark, Amsterdam og på de Ost-Indiske øyer, og var sjelden i Norge. Da kong Fredrik III i 1666 overdro krongodsene i Nord-Norge til Joachim Irgens så fulgte også retten til finneskatten med, og Irgens var den mektigste godseieren i Danmark-Norge. Etter Irgens oppsto det kjente Tromsøgodset, som ble overtatt av arvingene, blant annet Georg Wasmuth.

I 1659 ble nevøen, Henning Irgens, ansatt som Joachim Irgens' personlige fullmektig for å holde øye med Rørosverkets daværende direktør Jacob Mathias Tax. Henning Irgens var candidatus juris ved universitetet i Kiel. I 1669 ble Henning Irgens direktør for Røros Kobberverk. Han ble omtalt som «en vredaktig og uvillig mand» mot arbeiderne, og disse sendte flere ganger klager på ham. Men etter krigen mot Sverige tok han seg så godt av arbeiderne at de ba ham «ydmygeligen» om å bli værende.

Byen kalles på romani Lålo-fåron.^{[trenger referanse]}

Avisen Arbeidets Rett, som dekker hele Nord-Østerdalen og Røros, utkommer tre ganger i uka. Avisen Fjell-Ljom, som også dekker Røros, kommer ut hver torsdag. I Røros finnes også lokalradioen Nea Radio.

Rørosinger snakker rørosdialekt. På grunn av stor arbeidsinnvandring i forbindelse med gruvedriften har den blitt påvirket fra flere forskjellige hold, blant annet tysk og svensk. Byen omtales altså av rørosinger som Sta'a (for Bergstaden). De to hovedgatene i Bergstaden heter offisielt Bergmannsgata og Kjerkgata, men på lokalt mål kalles de Storgata og Litjgata (Lillegata).

Kommunevåpenet består av symbolet for kobber (venussymbolet) over korslagt bergjern og feisel. Bergjernet og feiselen er de klassiske gruveredskapene og symboliserer bergverk generelt. Dette våpenet var kobberverkets logo og har vært brukt på Røros gjennom mange generasjoner. Det finnes som merker i smijern på tre av sidene på Bergstadens Ziir (Røros kirke), men det kan bemerkes at gruveredskapene er lagt feil - skaftet til hammeren (bergjernet) peker mot venstre, men en bergmann ville normalt holdt dette i høyre hånd og feiselen i venstre (hammeren slås på feiselen). Merket finnes også inne i kirka og på portalen til Bergskrivergården og inngangen til direktørgården, det nåværende rådhuset i kommunen.^[6]

Malmplassen er valgt til Røros kommunes tusenårssted.

• Røros kirke
• Rørosmuseet
• Olavsgruva
• Ratvolden, dikteren Johan Falkbergets hjem

Femundløpet har start og mål i Røros sentrum. Femundløpet ble i 2011 godkjent som VM i hundekjøring 2011.

• 
• 
• 
  Slagghauger etter gruvedriften i gamle dager.
• 
• 
  De smale gateløpene på Røros kalles veiter, som er et begrep som også forekommer i Magnus Lagabøtes bylov av 1276.
• 
• 
  Malmplassen på Røros, med Stangvekta i forgrunnen og Røros kirke (ofte kalt Bergstadens Ziir) i bakgrunnen.

  Foto: Geir J. M. Hval (2022)
• 
  Røros og Hitterelva

  Geir J. M. Hval (2022)
• 
  Røros og Raubrua

  Geir J. M. Hval ( 2022)
• 
  Røros og Sleggveien

  Geir J. M. Hval (2022)
• 
  Røros med Røros kirke (Bergstadens Ziir) og Smelthytta

  Geir J. M. Hval (2022)
• 
  Røros med Hyttklokka og Røros kirke (Bergstadens Ziir).

  Geir J. M. Hval (2022)
• 
  Høst på Røros

  Geir J. M. Hval (2022)

• Peter Möller (1793-1869), mannen bak Möllers Tran
• Johan Falkberget (1879–1967), forfatter
• Karl Eugen Sundt Lund (1899–1982), komponist og dirigent
• Paal Brekke (1923–1993), lyriker
• Konrad Galaaen (1923–2004), keramiker og designer
• Arne Skjølsvold (1925–2007), professor i nordisk arkeologi
• Sven Nyhus (f. 1932), folkemusiker
• Olav Dille (1933–2020), maler
• Rolf Nyhus (1938–2001), komponist og organist
• Per Edgar Kokkvold (f. 1946), redaktør, generalsekretær i Norsk presseforbund 1996-2013
• Rolf Tamnes (f. 1951), professor ved Forsvarets Høgskole
• Sverre Ødegaard (1947–2002), museumsstyrer og statsstipendiat
• Bent Jacobsen (f. 1951), musiker og kapellmester Dalakopa
• Arne Egil Tønset (f. 1959), journalist
• Snorre Tønset (f. 1959), journalist
• Tor Espen Aspaas (f. 1971), pianist

• Offisielt nettsted
• (en) Røros – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Røros – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Røros» i Store norske leksikon
• (no) Lokale historier fra Røros
• (no) Røros, informasjon for turister
• (no) Verdensarven Røros
• (no) Miljøstatus i Norge: Røros Bergstad
• (no) Røroshistorie hos Bergstaden.Org
• (no) Rørosmartnan