Utgivelsen er Camels femte og gir et mer konsist og representabelt bilde av deres «reise». Rain Dances er sannsynligvis et konseptalbum siden tidsaspektet er for synkronisert til å være noe annet. Imidlertid var den virkelige ideen bak utgivelsen en kommersiell overkjøring av bandets forrige progrock–pregede album.
Før dette albumet ble innspilt måtte Doug Ferguson dra fra gruppen på grunn av musikalske uenigheter, og han ble erstattet av Richard Sinclair, en av grunnleggerne fra bandet Caravan. Han bidro ytterligere til at albumet fikk et jazz/fusion–preg sammen med Mel Collins på saksofon. Dette radikale preget fikk variert mottagelse blant fansen, men det er ingen tvil om at de musikalske egenskapene til de nye medlemmene var med på å fremheve det musikalske aspektet på utgivelsen. Det har mange likheter med det forrige albumet Moonmadness, men har sanger med roligere flyt og et mer pop– og jazzpreget lydbilde. På grunn av det blandede innholdet i albumet, har det likheter med mange andre grupper som Marillion, Steve Hackett, Tangerine Dream og Pendragon.
Noe som var nytt i forhold til tidligere utgivelser var bruken av studiomusikere. Den mest kjente er Brian Eno fra Roxy Music som bidro med piano på låta «Elke». På samme låt bidro også Fionna Hibbert på harpe, mens Martin Drover og Malcolm Griffiths bidro med henholdsvis trompet og trombone på låta «One of These Early Days I'll Get an Early Night». Griffiths bidro også med trombone på «Skylines». Albumet ble godt mottatt da det kom ut i Storbritannia, hvor det til slutt nådde nummer 20 på albumlistene.[1] På Billboard 200 i USA endte utgivelsen opp som nummer 136[2], mens den i Norge endte opp som nummer 17 på VG-lista.[3]
