Range Rover er en bilmodell med permanent firehjulstrekk som ble introdusert av britiske Rover i 1970. Tre generasjoner Range Rover har blitt produsert opp gjennom årene, og modellen er fremdeles i produksjon. Det er en luksusversjon av Land Rover.
Første generasjon kalles «Classic», andre generasjon kalles «P38a» og tredje generasjon kalles «L322».
Historie
Tidlig historie
Rover innså tidlig at det kunne være et marked for en mer komfortabel, men fremdeles enkel og robust bil, og de eksperimenterte med flere varianter. I 1951 startet de jobb på prototyper med enkelt karosseri og understellet fra Rover P4 og et stasjonsvognkarosseri fra Land Rover. Dette konseptet ble senere kalt Series One Road Rover. Det ble skrinlagt i 1956 da Series II Road Rover kom på banen. Disse prototypene hadde fremdeles drivverket fra P4, men et karosseri med personbilpreg. Nå prøvde de også firehjulstrekk på en prototyp, men det er uklart om dette skulle være standard eller tilvalg på produksjonsmodellen.
Etter at den ellevte prototypen ble bygget ble hele prosjektet skrinlagt i 1959. Ledelsen var ikke overbevist om at markedet var der.
Noen år senere kom ideen tilbake. Nå var akselavstanden 250 cm (100 ") som på senere Range Rover. Denne prototypen ble hetende Series III Road Rover, og tidlige leiremodeller viser slektskapet til Range Rover. To viktige elementer gjorde nå sin debut; permanent firehjulstrekk og Rovers aluminiums-V8. Av disse tolv siste prototypene eksisterer tre fremdeles; nummer 12 i Heritage-samlingen i Gaydon, og to Series II-prototyper, nummer 8 og 9, på private hender.
Den første Range Roveren ble lansert i 1970, og ble umiddelbart en suksess. Rover hadde problemer med å produsere nok biler de par første årene, og bruktprisen lå over nyprisen fra forhandler. Nyprisen i Storbritannia på den tiden var cirka 1700 pund, omtrent det dobbelte av en firedørs familiebil. Tilnavnet «Classic» kom først etter at neste generasjon var i produksjon, og fra fabrikkens side så ble det bare brukt på de aller siste bilene.
I likhet med de andre Rover-modellene var Range Rover avansert for sin tid, med skivebremser på alle fire hjul, skruefjærer (også feilaktig kalt spiralfjærer), permanent firehjulstrekk, sperre på senterdifferensialen og V8 bensinmotoren av aluminium som allerede var blitt plassert i Rover P6. Konstruksjonen var tradisjonell, med bærende ramme og stive aksler. Mye av karosseriet var i aluminium.
I 1973 ble de opprinnelige setene av plast byttet ut med stoffkledde. Dashbordet og interiøret ellers var nesten uforandret før 1984, da nytt interiør ble lansert. Dette holdt seg fram til 1994, da den såkalte «soft dash» ble lansert. Denne brukte blant annet senterkonsollen til Discovery og knapper og brytere fra Austin Montego og Maestro.
I 1973 kom også vindusvisker på bakruta og servostyring.
I 1982 kom den første automatiske girkassen, en Chrysler 727 Torqueflight tretrinns. Ny fordelingskasse, kalt LT230R, kom også samme året. Denne ble senere brukt i andre Land Rover-produkter. Året etter kom femtrinns manuell girkasse, kalt LT77, på samme tid som dette kom på vanlige personbiler. I 1985 kom elektronisk innsprøytning på V8-motoren.
Automatkassen ble byttet ut i 1985 med en firetrinns fra ZF. I 1986 blir en firesylindret dieselmotor med turbo fra italienskeVM levert. For å parere kritikken mot det motorpressen oppfattet som en for svak motor, dro Land Rover til testbanen ved MIRA i Warwickshire og satte 27 britiske rekorder for dieselkjøretøyer. En av dem var en gjennomsnittshastighet over 100 MPH (cirka 160 km/h) over 24 timer. Dieselmotoren solgte bra, og i senere år var 40% av alle Range Rovere solgt utstyrt med dieselmotor.
På slutten av modellens levetid ble modellen produsert samtidig med etterfølgeren. Forbedringer som skulle brukes på P38a ble introdusert på de siste årene, slikt som luftfjæring og antispinn. Det var også tilgjengelig en versjon med 108 tommer akselavstand, det samme som på P38a. Etter 22 år i produksjon var den første generasjonen Range Rover en uvanlig seiglivet modell. De fleste bilmodeller på den tiden hadde 12-14 års levetid. 317 615 ble bygget. I Top Gear Bolivia Special brukte Jeremy Clarkson en Range Rover Classic, og uttalte at "Den mest upålitelige bilen i verden, er den mest pålitelige bilen i verden"[trenger referanse]
P38a
P38a
I 1994 så kom neste generasjon, helt omarbeidet fra den forrige. Ny motorer ble levert, en 2,5 liter BMWturbodiesel og Rovers V8 bensinmotor. Toppmodellen HSE hadde 4,6 liter kapasitet, mens de andre måtte greie seg med fire liter. Automatgirkassen som ble tilbudt på bensinmodellene var en enhet fra ZF, kjent fra Classic, men nå med elektronisk styring. Den nye modellen var mer luksuriøs, med forbedret luftfjæring, blokkeringsfrie bremser, antispinn og et nytt karosseri og ramme.
I begynnelsen var det antispinn på bakhjulene, men etter hvert kom det på alle fire hjul.
Den nye modellen ble først introdusert i Europa, Det fjerne østen og Sør-Amerika. Ikke før i 1995 ble den lansert i Afrika, Australia, Canada, Øst-Europa, Japan, Midtøsten og USA. Fra 1995 ble automatkassen også tilgjengelig på dieselmodellene. I 1999 ble V8-motoren revidert under prosjektnavnet «Thor». Den siste ansiktsløftingen på denne modellen var da frontlyktene ble byttet fra firkantede til to runde i 2000. Den siste P38a ble produsert 13. desember2001, etter bare syv år.
En lang rekke spesialmodeller ble tilbudt, som en del av Land Rovers strategi for å holde modellen eksklusiv. Fra 1996 var «Autobiography» tilgjengelig, en tjeneste fra avdelingen Special Vehicles, hvor kjøperen kunne bestemme farge, aksenter og utstyrsnivå når bilen ble bestilt. En annen spesialmodell het ganske enkelt Limited Edition, med den tradisjonsrike fargen British Racing Green, fargekoordinerte støtfangere, terskler og sidespeil og 18 tommers felger. I 1998 kom utgaven «Vogue 50», også med spesielle farger og 18 tommers felger. Den dyreste spesialtutgaven, kalt Linley, brøt grensen på 100 000 pund, og bare syv ble produsert.
Land Rover søkte å presisere at selv om nye Range Rover var luksuriøs, så hadde den robustheten og terrengengenskapene til forgjengeren. Blant annet arrangerte de en ekspedisjon i mai og juni 1996 fra Geraldton til Broome i Australia, hvor fire av kjøretøyene var nye Range Rovere. For å imøtekomme kritikk så utvidet Land Rover garantidperioden fra ett til tre år i 1998.
Navnet «P38a» kommer fra prosjektnummeret internt hos Land Rover.
L322
2004 Range Rover HSE
Den foreløpig siste generasjonen av Range Rover er enda mer luksuriøs, med BMW M62 V8 bensinmotor eller 6-sylindret dieselmotor. Motorvalget kommer av at BMW eide Land Rover i utviklingsperioden. Denne modellen har delvis selvbærende karosseri, mer avansert luftfjæring og enda mer luksus.
Fra modellåret 2006 så vil motorene være basert på en Jaguar-motor.
I Norge i 2005 leveres utgavene SE, HSE og Vogue.
Motorspesifikasjoner er på det norske markedet i 2005 er enten dieselmotor kalt Td6 på 3,0 liter med 130 kW (177 hk) eller V8 bensinmotor på 4,4 liter med 210 kW (286 hk).
I Norge
På syttitallet konverterte en karosseribygger i Sverige, Heinel AB, ca. 35 Range Rovere til ambulanser. Vognene ble strukket 39 tommer (fra original akselavstand på 100 tommer), og fikk ambulanseutstyr. 28 ble solgt til norske ambulansetjenester.
