Reggae er en opprinnelig jamaicansk musikksjanger. Som de fleste andre sjangre, ble reggae til som en blanding av en rekke andre musikalske stilarter, inkludert tradisjonell afrikansk musikk og rhythm & blues fra de amerikanskesørstatene[1].
Ska regnes gjerne som den umiddelbare forgjengeren til dagens reggae, og kan anses som en raskere variant av datidens amerikanske R&B. Ska kjennetegnes av rytmisk gitarspill, mye blåseinstrumenter og synkoperte rytmer, som vil si at hovedkompet spiller mellom taktslagene. Dette gir musikken et særegent preg[1].
Dette ble hørt på radio i Jamaica, og befolkningen der tok det videre og gjorde det til sitt eget. De senket tempoet, og la rytmene enda mer bakpå, og reggeaen ble til. Det sies at dette skjedde sommeren 1966, rett og slett fordi det var alt for varmt til å danse til kjappe ska-rytmer. Bob Marley har mye av æren for reggaemusikkens utbredelse, og regnes fortsatt (han døde i 1981) som sjangerens fremste representant[2].
I forhold til ska er vokalen i reggae mye mindre taktfast, og vokalisten forandrer gjerne rytmen på teksten fra opptak til opptak, fra konsert til konsert, og kanskje til og med fra refreng til refreng på samme låt. Sjangeren ble svært utbredt i Jamaica, særlig blant rastafariene. Rastafari er en religion som har sitt utspring fra den afrikanske ortodokse kirke. Den tar avstand fra hvit kultur, som den mener er materialistisk og korrupt. Halie Selassie I, som var keiser i Etiopia midt på 1900-tallet, blir betraktet som Gud under navnet «Jah». Rastafariene lar religionen sin speile seg i tekstene[3]. Mange reggaemusikere er kjent for å ha langt hår med dreadlocks, og langt skjegg, og dette er også på grunn av religionen. Rastafarier har ikke lov til å gjøre noe med håret sitt, hverken klippe det eller bruke stylist-produkter eller lignende[4].
Reggae i Norge
I Norge har reggae stått sterkest i den nordnorske byen Bodø. 1990-tallsbandet Irie Darlings reiste til Jamaica og gjorde en viss suksess der. Irie Darlings skiftet senere navn til Manna. Manna har blant annet gitt ut tre CD-er, en Dub-LP, samarbeidet med hiphoperne i Tungtvann og spilt rundt på festivaler i Norge, eksempelvis på Øyafestivalen og Storåsfestivalen. En annen artist som har holdt på siden tidlig på 1990-tallet er Ras Nas. Ras Nas med base i Oslo og har spilt på samme scene med blant annet Eek-a-Mouse, I Jah Man Levi, Luciano, Linton Kwesi Johnson og Junior Delgado. Ras Nas har produsert to CD-er og en diktsamling. Han har også bidratt i en del samleplater i Norge og utenlands.
I de senere år har artister som Nico D og Admiral P bidratt sterkt med å promotere norsk reggae gjennom utallige spillinger og utgivelser med diverse artister. Blant annet har Nico D og den jamaicanske artisten Jah Mason stått som nr. 1 på hitlistene i Jamaica med hiten «Ruff Times», som har skapt et godt omdømme for den norske artisten. Nykommeren Jabaman, som gjennom NRK P3 er blitt den neste kjente reggaestjernen fra Skandinavia. Admiral P har også bidratt til reggaemusikken og har hatt stor kommersiell suksess med norske tekster. Singlene Snakke Litt (2010) og Kallenavn (2012) klatret begge til andreplass på VG-lista. Singelen Engel var et samarbeid med Nico D. Den kom på førsteplass på singellisten, og vant Spellemannspris for årets hit[5].
I tillegg er det kommet til mange norske «Sound Systems», blant andre Jah Ark Manifest, som ble grunnlagt av Daniel Lion, Jah Tea og Admiral P i 1999. Andre sound systems er Raggabalder Riddim Rebels med blant annet Jørgen Nordeng og Jan Steigen kjent fra Tungtvann,, Lambsbread Soundsystem, Sju fjell bergsystem, Austad Platesnurreri og Roastfish & Cornbread Soundsystem.
