Rhyton (gresk: ῥυτόν, rhy̆tón; flertall rhyta) betegner et drikkekar som er vanlig i eldre, gresk keramikk. Grunnformen er et dyrehode, men det blir også kalt for drikkehorn. Halsen er ofte rikt dekorert, gjerne med motiver knyttet til drikkekultur. Den konisk- eller kjegleformede rhyton har vært kjent i regionen rundt Egeerhavet siden bronsealderen, eller 1000-tallet f.Kr. Imidlertid var det ikke begrenset til denne regionen; tilsvarende former, og kanskje også opphavet, har vært utstrakt over Eurasia siden forhistorisk tid.
Etymologi
Rhyton formet som villsvinhode, mykensk, 14.–13. århundre f.Kr.
Liddell og Scott har gitt en standard utledning fra greske rhein, «å flyte»,[1] noe som i henhold til Julius Pokorny er fra indoeuropeisk*sreu-, «å helle».[2] Da rhutos er «strøm/elv» er intetkjønnet rhuton en form for objekt assosiert med å helle.
Mange beholdere som ble betraktet som rhytoner hadde en bred munn på toppen og et hull gjennom en konisk konstruksjon ved bunnen hvor innholdet kunne renne gjennom. Tanken er at man drikke en sleiv med vin eller vann fra en beholder som ble holdt opp, stengte hullet med tommelen, og la innholdet renne inn i munnen på samme vis som vin er drukket fra vinsekk i dag. Denne bruksmåten er bekreftet gjennom avbildninger i antikkens kunst. De eldste rhytai hadde antagelig ikke et hull nederst, men dette ble tatt i bruk i mykensk tid.
Smith har pekt på[3] at denne bruken er dokumentert i antikke malerier og aksepterer Athenaiosetymologi at det var ἀπὸ τῆς ῥύσεως, «fra det flytende/strømmende».[4] Smith kategoriserte også navnet som å ha vært en nyere form (i antikke tider) av en beholder som tidligere ble kalt keras, «horn», i betydningen av et «drikkehorn».[5] Ordet rhyton er ikke tilstede i mykensk gresk, den eldste formen for skriftlige gresk i Linear B. Imidlertid er oksehode-rhyton, hvor det er bevart mange eksempler, omtalt som ke-ra-a på tavle KN K 872,[6] en lagerbeholdning på Knossos; det er vist ideogrammet av en okse (*227VAS; også kjent som rhyton). Ventris og Chadwick har restaurert ordet som adjektivet *kera(h)a, med en mykensk intervokalisk h.[7]
Utstrakt bruk
Det kan ikke bli antatt at hvert eneste drikkehorn eller beholder for drikkoffer hadde hull i bunnen, særlig i de forhistoriske fasene av formen. Funksjon med å helle eller lense ville ha kommet først. Straks funksjonen med hullet begynte, kom også sammenligningen og utformingen med dyrehoder, det være hornkveg, hest, hjort, og selv hund, og hvor væsken ble helt fra dyrets munn.
Rhytoner ble benyttet i tidlige sivilisasjoner som snakket ulike språk og i språkgrupper i og rundt Midtøsten og i Sentral-Asia som Perserriket fra 1000-tallet f.Kr. og framover. De ble ofte formet som dyrehoder eller horn, og ble ofte detaljert dekorert med edle metaller og edelsteiner. I minoiskeKreta har oksehoder i sølv og gull med runde åpninger for vinen tilsynelatende vært vanlige, flere har blitt avdekket fra de store palassene. Et kjent oksehode, som kan bli sett i Heraklions arkeologiske museum, hadde rituell funksjon som drikkoffer til å helles fra, ikke drikke.[8]
Rhytoner var svært vanlige i oldtidens Persia hvor de ble kalt for takuk (تکوک). Etter en gresk seier over Perserriket ble mye sølv, gull, og andre luksusgjenstander, inkludert tallrike rhytoner, fraktet til Athen. Persiske rhytoner ble straks etterlignet av greske kunstnere.[9] Ikke alle rhytoner var like verdifulle, mange var kun koniske kopper i keramikk, enkelt dekorert.
Bilder
Nakken er dekorert av en satyr i rødfigur, ca. 450 f.Kr. Walters Art Museum, Baltimore.
Rhyton formet som hodet av griff, Puglia, c. 350-300 f.Kr.
Referanser
^ῥυτόν i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project.
^«sreu» i: Indogermanisches etymologisches Wörterbuch. Bern: Francke. 1959. s. 1003.
^Smith, William; Wayte, William; Marindin, G.E., red. (1901): «Rhyton» i: A Dictionary of Greek and Roman Antiquities. Bind II (3. rev. utg.), London: John Murray.
