Denne artikkelen omhandler filosofiske bevegelsen. For videospillet, se
Rime (videospill).
Rime-bevegelsen er en filosofisk retning innenfor tibetansk buddhisme som ble grunnlagt i det østlige Tibet sent på 1800-tallet, hovedsakelig av Jamyang Khyentse Wangpo og Jamgon Kongtrul Lodro Thaye.
Jamgon Kongtrul Lodro Thaye regnes gjerne som grunnleggeren av bevegelsen.
Innhold og etymologi
Rime-bevegelsen søker å forene de forskjellige tradisjonene og deres forskjellige filosofi til en felles filosofi, og har organisert og samlet sammen et stort antall skrifter.
Skolens navn stammer fra to tibetanske ord: Ris (sekterisme) og Med (fornektelse), som sammen uttrykker ideen om forening istedenfor sekterisme. Rime-bevegelsen blir ofte feilaktig tillagt et ønske om å forene de forskjellige skolene ved å samle det skolene har felles. Isteden søker Rime-bevegelsen å anerkjenne forskjellene mellom ulike tradisjoner og verdsette disse forskjellene, samtidig som man etablerer en dialog som kan skape en felles plattform. Det er viktig at variasjonen bevares. Derfor er Rime-lærerne generelt ganske forsiktige med å legge vekt på meningsforskjeller, slik at studentene kan velge mange ulike veier i sin åndelige utdannelse.
Studenter tilknyttet Rime forlater ikke sine gamle tradisjoner, de fortsetter å praktisere i henhold til sine egne vanlige tradisjoner. De to store grunnleggerne av Rime var Jamyang Khyentse Wangpo og Jamgon Kongtrul Lodro Thaye, som kom fra forskjellige skoler. Thaya var fra Nyingma- og Kagyu-tradisjonene, mens Wangpo hadde blitt oppdratt i Sakya-ordenen. På den tiden hadde de forskjellige tibetanske skolene blitt svært isolert, og både Wangpo og Thaya var viktige for å få i gang dialogen mellom de forskjellige sektene. Rime representerte til en viss grad gjenoppbyggingen av et prinsipp som alltid hadde vært tilstede i tibetansk buddhisme, men som man etterhvert hadde glemt eller la mindre vekt på: At det var feil å kritisere andre tradisjoner når man ikke visste nok om dem, og at misforståelser på grunn av uvitenhet burde forkastes.
Rime er ikke en åndelig tradisjon på linje med de andre skolene, men heller en filosofisk bevegelse som søker å etablere, bevare og kultivere dialogen mellom forskjellige tradisjoner, samtidig med at man verdsetter forskjeller og legger vekt på behovet for variasjon. Bevegelsen ble grunnlagt for å motvirke den økende mistenksomheten og spenningen som hadde bygget seg opp mellom de forskjellige tradisjonene. På slutten av 1800-tallet hadde motsetningene eskalert til det punkt at mange lærere hadde nedlagt forbud mot å studere tekstene til en annen orden. Rime ble deretter en integrert del av den tibetanske tradisjonen, og fortsetter å være en viktig filosofisk tankeretning innenfor tibetansk buddhisme.
Nyere tids Rime-mestere
Jamyang Khyentse Chökyi Lodrö, Khunu Lama Tenzin Gyatso og Dilgo Khyentse Rinpoche er fremstående Rime-mestere fra nyere tid, kjent for sin offentlige innflytelse og som rådgivere og lærere for den 14. Dalai Lama. Andre moderne medlemmer er den avdøde 16. Kamapa og Dudjom Rinpoche, som begge ga omfattende leksjoner fra verkene av Jamgon Kongtrul Lodro, og Akong Rinpoche som sammen med nå avdøde Chogyam Trungpa hjalp til med å etablere tibetansk buddhisme i Storbritannia. Linjerekken fra den avdøde Nyoshul Khenpo Rinpoche, også en stor mester innenfor Rime-tradisjonen, er i dag representert ved læren fra Lama Surya Das.
Litteratur
- The Ri-Me Philosophy of Jamgon Kongtrul the Great: A Study of the Buddhist Lineages of Tibet by Ringu Tulku, ISBN 1-59030-286-9, Shambhala Publications
Eksterne lenker
Autoritetsdata
