Alterskap 1520-årene På utsiden martyrier, på innsiden i midten Kristi lidelse, død og himmelfart, på sidefløyene helgener med attributter, Antwerpen Belgia
Diverse
Alterskapet gave fra Ansten Jonsson Schonck sogneprest her 1514–1547. Glassmalerier 1959, Borgar Hauglid, I søndre tverrskip St. Olav og i nordre jomfru Maria, i sakristiet den signende Kristus. Triumfkrusifiks over korbuen skåret av Johannes Larsen Skraastad 1683, epitafium fra 1632 i søndre tverrskip, blant presteportrettene i søndre tverrskip Matthias Stoltenbergs maleri av sokneprest G.G.G. Bergh.
Byggverket er i kalkstein og har 400 godkjente plasser. Kirken er prostesetet i Ringsaker prosti og menighetskirken for Ringsaker sokn.
Tårnspiret rager 64 meter til værs.[trenger referanse] Det første spiret ble reist sommeren 1652 av Werner Olsen. Dette blåste ned i 1669 og nytt spir ble bygd av Iver Helmen fra Gran på Hadeland i 1694. Spiret ble restaurert i 1884.[1]
Kirken var en viktig pilegrimskirke inntil reformasjonen da pilegrimsvandringene ble forbudt. I nyere tid er den ofte besøkt av vår tids pilegrimsvandrere, og den er en flittig besøkt turistkirke med gjester fra inn- og utland. Kirken er kjent for sin fremragende akustikk. Konsertvirksomheten er stor med vekt på klassisk kirkemusikk, og kirken brukes ofte til musikkinnspillinger. Oslos domkantor Terje Kvam karaktiserer Ringsaker kirke som det fineste rom for kirkemusikk på Østlandet.
Interiør
Alterskapet og døpefonten
Foto: Øyvind Holmstad
Interiørutsnitt.
Foto: Øyvind Holmstad
Kirkens klenodium er et enestående alterskap – «Ringsaker kirkes herlighet» – med 127 forgylte figurer utført i Antwerpen av Robert Moreau omkring 1520. Alterskapet ble skjenket kirken av den siste katolske og første lutherske sogneprest, magister Ansten Jonsson Skonk. Korsfestelsesscenen er fremstilt på samme måte som i det yngre alterskapet i Roskilde domkirke. De to store lysestakene på alteret er fra 1540 og er en gave fra de to adelsfamiliene Brochenhus og Gyldenhorn som eide storgarder i Ringsaker. Biskop Jens Nilssøn skrev i sin visitasbok at det ikke fantes skjønnere alterskap i Norge. En bok om alterskapet ble skrevet av dr.philos. Sigurd Grieg og utgitt i 1955. Grieg konkluderte med at Robert Moreau i Antwerpen var opphavsmann til skapet, blant annet basert på sammenligning med alterskapet i Oplinter.[1] Vår tids beste kjenner av alterskapets ikonografi er professor Gunnar Danbolt.
Prekestol, døpefont og dåpshus skåret av Christiania-kunstneren Lars Jensen Borg i 1704, alle tre bemalt av Hans Brun. Dåpshuset ble fjernet fra kirken i 1865, senere innlemmet i Nordiska museet i Stockholm og deponert i kirkeavdelingen i Norsk Folkemuseum siden 1937.
Et kalkmaleri som sannsynligvis forestiller Hellig Olav er avdekket i korets krysshvelv, og det finnes dørringer fra middelalderen i vestportalen og døren fra høykoret til sakristiet.
En rekke kalkmalerier ble avdekket på forskjellige steder i kirken under restaureringen av kirken fra 1960 til 1964.
På vestveggens nordside er avdekket et innvielseskors, og på korbuens høyre side sees en kjerub. I nordre tverrskip kan man på vestveggen se to flotte skipsmalerier som knyttes til adelsmannen Mogens Handingmann på garden Skapal i kirkens nærmeste naboskap.
Per Granberg (1995). «Ringsaker kirke». I Egil Enemo og Trond Røhnebæk. Kirker i Ringsaker. Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag. s. 25-36. ISBN82-991756-8-2.
Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
.jpg)
