Rolf Aamot (1934–2024) var en norsk maler, billedkunstner, fotograf, regissør, og billedtonekomponist.[nb 1][9]
Aamot var en pioner innen den elektronisk kunsten i Norge. Han var utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo (Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens kunstakademi) og studerte også film ved Dramatiska Instutet i Stockholm. I 1960-årene utviklet han sin egen utrykksform med "billedmusikken", hvor han koblet erfaringer fra abstrakt maleri med ny teknologi. Av særlig betydning var introduksjonen av fjernsynsmediet, som åpnet for helt nye kunstneriske muligheter. Hans første fjernsynsverk, "Evolution" (1966), ble laget i samarbeid med komponisten Arne Nordheim og som var et nybrottsverk også i europeiske sammeheng. Andre viktige samarbeid var med komponisten Bjørn Fongaard, koreografen Edith Roger og med hans ektefelle og kunstner Bjørg Lødøen.[10][11] Siden 1966 har Aamots verk vært vist i Skandinavia, Frankrike, Tyskland, Belgia, Italia, Sovjetunionen, og senere i Russland, Polen, USA og Japan. Hans arbeider finnes i en rekke viktige offentlige samlinger, og han har vært representert ved flere internasjonale film og kunstfestivaler.[12]
Bakgrunn
Aamot ble fra tidlig alder undervist etter Bauhaus prinsipper av sin far Randulf Aamot, som var byggeleder og treskjærer. I 1952 hadde Aamot sin første separatutstilling i Paus Knudsens Galleri i Bergen. I 1953, da han fremdeles studerte ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, ble han etter en konkurranse tildelt et større offentlig oppdrag ved Naturhistorisk Museum.[nb 2] Fra 1957 til 1960 studerte han ved Statens Kunstakademi, blant annet med malerne Aage Storstein og Alexander Schultz, begge sterkt preget av 1920-årenes kombinasjon av abstraksjon og figurasjon. Aamot studerte senere ved Dramatiska institutet i Stockholm.
Elektronisk kunst på TV
Aamots «Evolution» (1966) med musikk av Arne Nordheim ble vist på TV allerede i 1967.[13][14] Det var første gang TV ble brukt som et selvstendig billedkunstnerisk uttrykksmiddel.[15][16] Gjennom 1960-, 1970-, og 1980-årene skapte Aamot en rekke verk for fjernsyn. I 1970-årene arbeidet Aamot med elektroniske malerier, malerier datamalt på lerret og digitale fotomalerier.
Videokunst og digitale fotomalerier
Aamot ble på 1960- og -70-tallet en kontroversiell kunstner.[17] Gjennom siste halvdel av 1980-årene arbeidet hn med computer malerier på lerret, digitale fotomalerier, og grafikk. Han har fortsatt å arbeide med film og video som kunstnerisk uttrykksmiddel, ofte i samarbeid med billedkunstneren og komponisten Bjørg Lødøen og fotograf, danser og koreograf Kristin Linder.
Blod og Jord, elektronisk maleri, 150cm x 100cm, Rolf Aamot, 2008.
Fjernsyn
”Evolusjon” (1966)
”Relieff nr.2” (1967–68)
”BSK” (1968)
”Visuelt” (1971)
”Progress” (1977)
”Strukturer” (1979)
”Medusa” (1986)
”Puls” (1986)
Nærklang (1987)
”Utdrivelsen” (1987)
Kino
”Relieff” (1966–67)
Kinetisk Energi” (1967–68)
”Vision” (1969)
”Strukturer” (1970)
”Actio” (1980)
”Nordlys” (1991)
”Tide” (2000)
”Energi” (2003)
”U” (2005)
”Ir” (2006)
"Wirr" (2008)
"Contra" (2009)
"X" (2010)
Noter
^Publisert av Preus MuseumArkivert 27. februar 2010 hos Wayback Machine. 2003/2004: "Elektromagnetisk energi former farge/foton og linjebuetoneomfanget i den bildende tonekunst. Laser kraft- stråling fra atomer. Bildetonekvantesystemet gjør alt til scener – bevegelsesignaler til alle våre celler. Kroppen bygger verden i psykofysiologiske bilder. Vi er, og er i, persepsjonens uendelighet – materie, identitet, intensitet, rytmikk og kroppscellenes logikk. Åpen mot det forskjellige, tomrommet og eksilet. Bildetoner er, som musikk toner, handling og drøm i ett. Informasjonsverdien av bildetonen bestemmes av dens frekvens, frekvensspredning, koherens, pulsform, modulasjon og polarisasjon. Bølgeatomer har sinus som styrende puls."MALERI/BILDENDE TONEKUNST Med LASERPENSEL OG FARGEFREKVENSPALETT (full tekst) av Rolf Aamot).
^Oversettelse av del av artikkel (med en illustrasjon av Rolf Aamots arbeid ved Naturhistorisk Museum i Oslo) i La Lettre de l'OCIM n° 77: Freskene i Paleontologisk Museum i Oslo - et spesielt tilfelle. I 1953 [sic - konkurranse 1953, veggmalerier fullført 1955] ble den unge studenten Rolf Aamot ved hjelp av en konkurranse valgt ut til å male dinosaurer og andre dyr fra den Mesozoiske tidsalder på museets vegger. Disse maleriene var opprinnelig ment å være en mer eller mindre eksakt rekonstruksjon, med utgangspunkt i paleontologen Anatol Heintz arbeid. Aamots tegninger var i utgangspunktet en naturalistisk rekonstruksjon, men kunstneren utviklet dette verket til et veggmaleri som viser "dinosaurenes sjel". Disse dinosaurene er først og fremst uttrykk for kunstnerens uttrykksvilje, før de fremstår som "representasjoner". Rolf Aamots veggmalerier er en kunstners vitnesbyrd om et vitenskapelig emne." Emmanuelle Huet, Des dinosaures en représentation.
Referanser
^Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 10000081[Hentet fra Wikidata]
^«Fra 09.11.03 Til 08.02.04 : Rolf Aamot - digitale fotomalerier | Preus museum». www.preusmuseum.no (på norsk). Arkivert fra originalen 6. mai 2021. Besøkt 27. januar 2021. «Aamots eget bidrag til genren var hans billedmusikk. Billedmusikken besto av billedtoner dannet gjennom mekanisk og elektronisk bearbeiding av lys. Aamot ha eksperimentert med lys og bevegelse og hvordan samspillet mellom disse to komponentene kan krystalliseres i form av et bilde. Aamots bilder i form av lasermalerier, film og fotografier, kan best oppfattes som fremføringer av et elektronisk bunnmateriale som danner et partitur som har flere mulige fremføringer.»
.jpg)