I september 1941 utbrøt det en spontan streik blant arbeidere i Oslo, kjent som melkestreiken. Streiken ble utløst ved at matforsyningene under den tyske okkupasjonen ble stadig dårligere, og da melk til arbeidsplassene uteble mandag 8. september 1941 gikk arbeiderne ved flere bedrifter spontant hjem.[2][3]
Dagen etter, 9. september, streiket om lag 25 000 arbeidere i Oslo.[2][4] Om lag en måned før streiken hadde den tyske administratoren i Norge, rikskommissærJosef Terboven, kunngjort at streik ville føre til unntakstilstand og standrett.
Arrestasjon, henrettelse
Da streiken var et faktum slo de tyske okkupasjonsmyndighetene raskt til. Josef Terboven holdt sitt ord og erklærte unntakstilstand i Oslo og Aker. De arresterte klubbformann Wickstrøm og LOs advokat (og faktiske leder) Viggo Hansteen.[5]
Som en maktdemonstrasjon overfor Landsorganisasjonen (LO) ble Wickstrøm og Hansteen dømt og henrettet 10. september 1941, samme dag som unntakstilstanden etter melkestreiken ble innført,[5] noe historiker Harald Berntsen har omtalt som et eksempel på terrorisme. Begge likene ble dumpet. De ble ikke funnet før etter krigen og flyttet til Vår Frelsers gravlund i Oslo.
På retterstedet, Østre skytterlags bane på Årvoll i Oslo, ble det i 1948 reist en bauta i granitt med bronserelieffer. Bautaen er utført av Nic. Schiøll. Den har følgende inskripsjon: «Viggo Hansteen, Rolf Wickstrøm. De første offer i Norges frihetskamp 1940–45. Skutt av tyskerne 10. september 1941.»
Han etterlot seg kona Signe (1913–1996) og sønnen Tore (født 1938), som etter krigen ble satt bort til slektninger.
Rolf Wickstrøm er også minnet ved at en parsell av Ring 3, Store ringvei rundt Oslo, fra Sognsveien til Grefsenveien heter Rolf Wickstrøms vei. Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm har også fått to parallelle gater i Lillestrøm og i Kongsten Haveby i Fredrikstad oppkalt etter seg.