Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

Saison (ale)

Saison Dupont Vieille Provision, malen for moderne saison-øl

Saison (fransk: «årstid». IPA:sɛ.zɔ̃) er en vidt definert pale ale som i moderne versjoner stort sett ligger på rundt 7 % i alkoholvolum (ABV), er sterkt karbonert, fruktig, med kryddersmak - noen ganger med tilsatte krydder - og er påvirket av Saison Dupont Vieille Provision.[1] Som ølstil har den utviklet seg fra øl som ble brygget i løpet av de kjølige og mindre aktive månedene på gårder i Vallonia, den fransktalende delen av Belgia, og deretter lagret for at gårdsarbeiderne kunne drikke den i løpet av sommeren.[1] Man tror at disse gårdsbryggene hadde lavere alkoholprosent enn dagens moderne saison-øl; sannsynligvis rundt 3-3,5 % abv, og økende på begynnelsen av det tjuende århundret til mellom 4,5 og 6,5 % abv.[2] Moderne saison-øl blir brygget i en rekke land, særlig i USA, og blir gjerne flaskemodnet.[3]

Historisk hadde ikke saison-ølene noen felles karakteristika som definerte stilen, men det var en gruppe friske sommerøl brygget av bønder. Moderne saison-øl brygget i USA kopierer ofte gjæren som blir brukt av Dupont-bryggeriet, en gjærtype som gjærer bedre på varme temperaturer 29 til 35 °C (84 til 95 °F) enn standardtemperaturen 18 til 24 °C (64 til 75 °F) som blir brukt av andre belgiske bryggere som brygger saison.[4]

Historie

Opprinnelsen til saison-øl ligger i belgiske gårder som brygget øl på høsten eller vinteren for at gårdsarbeiderne kunne drikke det om sommeren. Disse hadde rett til opp til fem liter hver arbeidsdag.[1] Å brygge utenfor sommermånedene var vanlig før man kunne kjøle slik man gjør i dag, på grunn av sannsynligheten for at gjæren ville bli ødelagt om den gjæret om sommeren da det er større aktivitet av luftbårne bakterier. Bøndene brygget muligens også om vinteren for å sysselsette de fast ansatte arbeiderne i rolige perioder.[5] Etter bryggingen ble ølet lagret til sommeren, da hovedmengden ville bli drukket av sesongarbeidere.(«les saisonniers»).[6]

Historisk hadde ikke saison-ølene noen felles karakteristika som definerte stilen, men det var en gruppe friske sommerøl brygget av bønder. Hver bonde lagde sin egne versjon.[5] Selv om de fleste kommersielle brygg nå ligger mellom 5 og 8 % abv, var saison-ølet opprinnelig ment som en forfriskning, og alkoholprosenten lå sannsynligvis på mellom 3 og 3,5 %.[2] På grunn av mangelen på rent vann, gjorde ølet at arbeiderne fikk væsken de trengte uten frykt for å bli syke.

Ølet måtte være sterkt for å hindre at det ble ødelagt i den lange lagringsperioden, men samtidig kunne det ikke være så sterkt at det gjorde arbeiderne ute av stand til å jobbe. Ølet var også sterkt humlet, da humlen fungerer konserverende og antiseptisk. Saison som ble brygget tidlig på våren ble ofte blandet med det som hadde blitt brygget på høsten, eller også blandet med lambic-øl, for å øke den oppfriskende syrligheten.[trenger referanse] Man blandet også for å minske alkoholprosenten, og med det øke den oppfriskende virkningen.

Selv om saison har blitt omtalt som en truet stilart,[trenger referanse] har det blitt en økning i interessen for stilen de siste årene, og Saison Dupont ble kåret til verdens beste øl av magasinet Men’s Journal i juli 2005.[7]

Moderne versjoner av saison ligger stort sett på rundt 7% abv, er sterkt karbonert, fruktig, med kryddersmak - noen ganger med tilsatte krydder - og er påvirket av Saison Dupont Vieille Provision,[1] flaggskipet til Dupont Brewery,[8] en gyllen pale ale på 6.5 % med en markant gjærkarakter.[9] Moderne saison-øl blir brygget i en rekke land, særlig i USA, og blir gjerne flaskemodnet.[10]

Komposisjon

Malttypen avgjør fargen på saisonen, og selv om de fleste saison-øl er grumsete og gylne i farge som et resultat av at det er brukt mest lys- eller pilsnermalt, vil bruk av mørkere malt gjøre at noen saison-øl er mer rødlige. Noen oppskrifter inneholder også hvete. Krydder som appelsinskall, koriander og ingefær kan også bli brukt, mens noe krydderkarakter i smaken kan komme som følge av gjæringsprosessen som foregår på høye temperaturer.[11]

Referanser

  1. ^ a b c d Phil Markowski (9. september 2011). The Oxford Companion to Beer. Oxford University Press. s. 711. Besøkt 9. juli 2013. 
  2. ^ a b Yvan de Baets (25. desember 2004). Farmhouse ales: culture and craftsmanship in the Belgian tradition. Brewers Publications. Besøkt 9. juli 2013. 
  3. ^ Michael Jackson. «Michael Jackson's Beer Hunter - Beer Styles: Saison». www.beerhunter.com. Besøkt 6. juli 2008. 
  4. ^ Farmhouse Ales: Culture and Craftsmanship in the European Tradition, ss 168 - 173, Phil Markowski, Brewers Publications (2004), ISBN 0-937381-84-5
  5. ^ a b Yvan de Baets (25. desember 2004). Farmhouse ales: culture and craftsmanship in the Belgian tradition. Brewers Publications. s. 98. 
  6. ^ Yvan de Baets (25. desember 2004). Farmhouse ales: culture and craftsmanship in the Belgian tradition. Brewers Publications. s. 99. 
  7. ^ «MJ FEATURE: Best Beers in the World». www.mensjournal.com. Arkivert fra originalen 5. juli 2008. Besøkt 6. juli 2008.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 5. juli 2008. Besøkt 9. juli 2013. 
  8. ^ Phil Markowski (9. september 2011). The Oxford Companion to Beer. Oxford University Press. s. 312. Besøkt 9. juli 2013. 
  9. ^ Ben McFarland (6. oktober 2009). World's Best Beers: One Thousand Craft Brews from Cask to Glass. Sterling Publishing Company, Inc. s. 103. Besøkt 9. juli 2013. 
  10. ^ Michael Jackson. «Michael Jackson's Beer Hunter - Beer Styles: Saison». www.beerhunter.com. Besøkt 6. juli 2008. 
  11. ^ Phil Markowski (2004). Farmhouse ales. Brewers Publications. s. 166. Besøkt 12. oktober 2010. 

Litteratur

  • All About Beer Magazine, Volume 24 Nummer 4, september 2003
  • The Beers of Wallonia, John Woods and Keith Rigley, Stourside Press (1996), ISBN 0-9529238-0-7
  • Farmhouse Ales: Culture and Craftsmanship in the European Tradition, Phil Markowski, Brewers Publications (2004), ISBN 0-937381-84-5

Eksterne lenker

Kembali kehalaman sebelumnya