Salangen kommune (nordsamisk: Siellaga suohkan) ligger i Troms. Den grenser i nord mot Dyrøy og Sørreisa, i øst mot Bardu, i sør mot Lavangen, og over Sagfjorden i vest mot Ibestad. Kommunen har 2 069 innbyggere[5] og ligger i Indre Sør-Troms mellom de tre byene Harstad, Narvik og Tromsø.
Kommunesenteret er Sjøvegan som ligger innerst i Sagfjorden. Som tettsted hadde Sjøvegan 770 innbyggere 1. januar 2023[6].
Natur
Naturen i Salangen kommune byr på stor variasjon fra hav til fjell. Salangselva og Løksebotnvassdraget gir muligheter til fiske. Salangselva som munner ut innerst i Sagfjorden er kjent for å være en av Norges beste sjørøyevassdrag. Det er også gode muligheter for havfiske. Gjennom titusener av år har Sagelva dannet grotter på sin vei mot havet. Sagelvas grotter gir anledning til en annerledes naturopplevelse. Kommunen består av en rekke fjell- og turområder eksempler som Gapahuken på Hundbergan og storhaugen som kan benyttes både sommer og vinter.
Reindrift
Reindrift har lenge vært en næringsvei i Salangen.[7]Lappekodisillen fra 1751 formaliserte retten samene hadde til å drive med reindrift på kryss av de nye grensene mellom Sverige og Norge. I den senere tid har det vært konflikter om denne retten i Salangen.[8] Det er også konflikter mellom reindriftsnæringen og skutertrafikk i området.[9]
Historie
Salangen ble opprettet som kommune fra 1. juli 1871.[10] I 1964 blei Salangen og Lavangen slått sammen i én kommune under navnet Salangen. I 1977 blei de så delt igjen. Grunnkretser i Salangen kommune
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet består av en sølvgrå sel på blå bunn (Steinkobbe). Bakgrunnen for kommunevåpenet er kommunens navn som på norrønt er Selanger, med betydninga Selfjorden.
Kirker og kapell
Salangen kirke ligger i kommunesentret Sjøvegan og ble tatt i bruk i 1981. Kirken er bygd av betong og tre. Elvenes kapell ligger på Elvenes 11-12 km øst for kommunesentret Sjøvegan.
Salangsverket er i dag et moderne industriområde. Vegg i vegg med de moderne bedriftene ligger ruinene av et industriforetak som trakk til seg arbeidsfolk fra store deler av Nord-Norge – så lenge det varte. Fra århundreskiftet og fram til første verdenskrig ble Salangen oversvømt av utlendinger med kapital. Tiden var preget av optimisme og tro på fremtiden. Salangsverket ble bygget som et storslått jernmalmseventyr som varte i knappe 10 hektiske år, med det nyeste innen teknologi, moderne arbeiderboliger, solidaritet mellom arbeidere og konflikter med ledelsen. Jernmalm fra Salangen ble skipet ut, og mye endte nok som kanonkuler på kontinentet.
Jernmalmen ble hentet fra dagbrudd på Storhaugen, som ligger 7-8 km nordøst for Salangsverket. Malmen ble transportert på taubane ned til Salangsverket til foredlingsverket og utskipingshavnen.
På slutten av 1912 var det definitivt slutt på utskipinga av malm fra Storhaugen. Det er flere teorier om årsaken til dette; mulige forklaringer har vært at de klimatiske forholdene var for vanskelige, at malmen var av for dårlig kvalitet, eller at de urolige politiske forholdene i Europa gjorde det umulig å fortsette driften på lønnsomt vis.
I dag preges det gamle Salangsverket av tidens tann, men ruinene i landskapet og en godt tilrettelagt sti gjør det fortsatt mulig å se hvordan produksjonen foregikk.
Hovedbusstasjonen i Salangen, Sjøvegan sentrumstasjon (ved Strandsenteret) har en av Troms fylkes bedre bussforbindelser. Dette mye på grunn av den lokale videregående skolen, Sjøvegan VGS. Sjøvegan har 22 avganger hver ukedag (per mars 2014) med direkteforbindelser til følgende steder:[13]
Flere av disse rutene er også korresponderende med andre ruter, som gjør at man i realiteten har forbindelse med korresponderende ruter til både Tromsø, Narvik, Alta og Fauske med flere. Søndager er det en god del færre avganger enn på vanlige ukedager, men fortsatt med avganger til både Brandvoll, Buktamoen, Finnsnes, Sørrolnes og Tennevoll, og dermed også korrespondanse med rute 100 til Narvik og Tromsø.
Kultur
Severdigheter
I Salangen kommune finnes blant annet følgende severdigheter:
^Busser - Troms fylkestrafikk. Av Troms Fylkestrafikk FKF. Hentet den 18. mars 2014 fra «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. februar 2014. Besøkt 18. mars 2014.
