Académie des beaux-arts Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique
Utmerkelser
Storkorset av Isabella den katolskes orden (1964)[13] Storkorset av Karl IIIs orden (1981) Medalla d'Or de la Generalitat de Catalunya Medalla de Oro al mérito en las Bellas Artes (1971)[14] Medalla de Oro al Mérito Turístico (1986)[15]
The Persistence of Memory, Christ of Saint John of the Cross, The Sacrament of the Last Supper, The Great Masturbator, Soft Construction with Boiled Beans, The Face of War
Salvador Dalí (født Salvador Domingo Felipe Jacinto Dalí i Domènech; 1904–1989) var en kunstner fra Catalonia i Spania.
Dalí er mest kjent for sine surrealistiske malerier,[18] men han skapte også skulpturer, kosmetikk, juveler og fotografier. Han samarbeidet med en rekke andre kunstnere, blant andre Luis Buñuel, som han skapte filmen Den andalusiske hund (1929) sammen med. Dalí arbeidet også med mange andre storheter i sin karriere, blant dem Alfred Hitchcock og Walt Disney.
Dalí var en svært produktiv og effektiv maler, tegner og grafiker, som i løpet av sin karriere malte over 1500 malerier.[19] Hans verk strekker seg fra tidlig på 1920-tallet til sent på 1980-tallet. Til tross for at det var hovedsakelig malerkunsten som gjorde Dalí verdenskjent, ble han også berømt for sitt bisarre og oppsiktsvekkende kroppsspråk.
Dalí var innom flere kunstsjangre gjennom sin karriere, men fikk sin anerkjennelse gjennom surrealismen. Den teknikk, utførelse og kreativitet han viste i sine malerier er verdenskjent, og Dalí er blitt sammenlignet med mesterne fra renessansen.[20][21] Mange av hans originale malerier har en anslått pris på flere millioner kroner.
Det viktigste Dalí-museet ligger i kunstnerens fødeby, Figueres. Et annet viktig museum er Museum of Modern Art, hvor blant annet et av hans mest kjente maleri, Minnenes utholdenhet, finnes. Mange av hans verker er til enhver tid på vandring mellom større museer og gallerier.
Biografi
1904–1929: Oppvekst og utdanning
Salvador Domingo Felipe Jacinto Dalí i Domènech ble født 11. mai 1904 i Figueres i Catalonia i Spania. Navnet Salvador var først gitt til en tidligere født bror, som døde tre år før han ble født. Salvador Dalís far, don Salvador Dalí, var notar, og krevde en streng og disiplinert oppdragelse for sine barn. Dalís mor, Felipa Domenech Ferrés, dempet ofte farens store forventninger om en fullkommen karriere, og dyrket sin sønns kunstneriske talenter.[22] Mellom 1916 og 1922 gikk Dalí på tegneskole, og ble tolv år gammel introdusert for moderne malerteknikker. Året etter arrangerte faren et kunstgalleri for sønnen sin, som nå hadde laget flere kullstifttegninger. I februar 1921 døde Dalís mor av brystkreft. Han var da bare 16 år og tok dødsbudskapet svært tungt.[23]
I 1921 flyttet Dalí til Madrid der han ble elev ved Academia de San Fernando og bodde ved Residencia de Estudiantes. Her møtte han kunstnerne Luis Buñuel og Federico García Lorca, som han ble nære venner med. Allerede på denne tiden fikk Dalí rykte på seg for å være eksentrisk og snobbete. Også hans malerier, der han eksperimenterte med kubisme, fikk stor oppmerksomhet fra medstudentene, selv om det er tydelig at han i disse tidlige arbeider ikke hadde utviklet fullstendig forståelse for den kubistiske bevegelsen. Dalí eksperimenterte også med dada-bevegelsen, noe som påvirket arbeidene hans gjennom hele livet. Rett før siste eksamen i 1926 ble Dalí utvist fra skolen i ett år, etter at han uttalte at ingen ved skolen hadde nok kompetanse til å eksaminere ham. Utvisningen ble en tung byrde for Dalís familie, og spesielt hans far, som truet med å skille helt lag med sønnen.[24]
1927 var det året Dalí dro til Paris der han møtte blant annet Pablo Picasso, som på sin side hadde hørt mye positivt om Dalí. Han ble sterkt påvirket av kunsten til både Picasso og Mirò. Dalí ble også introdusert til verkene av Raphael, Bronzino, Francisco de Zurbarán, Vermeer, og Velázquez. Alle disse hadde enorm innflytelse på Dalí. I 1929 hadde Dalí flere store utstillinger, blant annet i Barcelona. Utstillingene ble møtt med blandede og forundrende kritikker, men stadfestet imidlertid Dalí som en verdsatt kunstner. Han ble samme år offisielt medlem av surrealistbevegelsen, selv om hans verk da allerede hadde vært påvirket av surrealismen i to år.
1929–1939: Mellomkrigstid
I 1929 samarbeidet Dalí med surrealist og filmprodusent Luis Buñuel og laget filmen Den andalusiske hund. Dalís ansvar var å skrive manuskriptet til filmen. I senere tid har Dalí uttalt at han også utgjorde en viktig rolle for filmingen av prosjektet, men denne påstanden står han alene om.
I august det samme året møtte Dalí sin fremtidige kone Gala. Hun ble født 1894 i Russland, men utvandret til Spania med sin første mann. Gala kom til å bli en enorm inspirasjonskilde for Dalí, og ble brukt flere ganger som muse og modell i verkene hans. Dalís romantiske forhold til Gala ble ikke akseptert av hans far, som fordømte et utenomekteskapelig forhold til en fraskilt kvinne. Faren var også negativ mot sønnens interesser for surrealisme, og mente det forstyrret hans moralske pekepinn. Dalí ble brutalt fraskilt sin familie, og forholdet til faren var siden preget av stor turbulens. Mot slutten av farens liv ble de gjenforent.[24] I 1930 flyttet Dalí og Gala inn i en villa i Port Lligat, ved kysten av Catalonia.
Året etter, i 1931, malte Dalí et av sine mest kjente verk, «Minnenes utholdenhet». Dalí og Gala giftet seg i en enkel borgerlig seremoni i 1934; de giftet seg senere på nytt i en katolsk seremoni i 1954. Dalí hadde flere kunstutstillinger i Nord-Amerika som ble svært godt mottatt, blant annet stilte han ut «Minnenes utholdenhet» der. I forbindelse med at han stilte ut i USA ble det også arrangert et eget «Dalí-ball».
Mens de fleste surrealistene på denne tiden var sterk tilknyttet venstresiden, var Dalí fortsatt ikke entydig når det gjaldt forholdet mellom politikk og kunst. Den ledende surrealisten André Breton anklaget Dalí for å forsvare det «nye» og «irrasjonelle» i Hitler-fenomenet. Dalí avviste dette, og insisterte på at surrealisme måtte ha et apolitisk ansikt. På denne måten fordømte ikke Dalí andre ideologier, som blant annet fascisme og falangistbevegelsen, og som et resultat kom Dalí i flere heftige konflikter med sine kollegaer. Sent i 1934 ble han offisielt utvist fra den surrealistiske bevegelsen.
1939–1980: Andre verdenskrig og videre karriere
Andre verdenskrig og den spanske borgerkrigen førte til at Dalí og Gala måtte flytte til USA i 1939. Her bodde de i åtte år. I USA benyttet Dalí tiden sin til å skrive. Dalí skrev blant annet en selvbiografi med navn The Secret Life of Salvador Dalí, men han skrev også romaner. Under krigen var han også med å skape en ny film med navn Moontide, sammen med den franske filmhelten Jean Gabin.
I ettertid er Dalí blitt kritisert for å ha rømt fra Spania og fra krigen. Størst kritikk fikk han kanskje fra den engelske forfatteren George Orwell, som uttalte i sin anmeldelse av Dalís selvbiografi: «Enhver person burde kunne klare å holde de to faktaene klare for seg om Dalí: At han er en god tegner og et motbydelig menneske».[25]
De kommende årene i USA var svært viktige for Dalí. Museum of Modern Art i New York gav Dalí hans største retrospektive kunstutstilling i 1941. Her ble noen av Dalís mest kjente verk utstilt, blant annet Kristus av den hellige Johannes på korset, Den hallusinogene toreador og Oppdagelsen av Amerika av Christofer Columbus.[trenger referanse] Dalí laget også juveler. Mellom 1941 og 1970 ble en på 39 stykker til. Flere av disse kan ses ved Teatre-Museu Dalí i Figueres.
Etter krigen dro Dalí og Gala tilbake til Catalonia og et Spania regjert av Francisco Franco. Dette førte til mye kritikk fra tilhengere og andre kunstnere. Derfor er det rimelig å tro at mange surrealister avviste Dalís verk på grunnlag av hans politiske innstilling, og ikke hans kunstnerisk evner. I 1959 organiserte den surrealistiske kunstneren André Breton et kunstgalleri med navn Hyllest til surrealisme for å hedre 40-årsjubileet for surrealisme. Utstillingen besto av verk av blant annet Dalí, Joan Miró, Enrique Tábara, og Eugenio Granell.
Senere i sin karriere sluttet Dalí å male like produktivt. Derimot eksperimenterte han med andre kunstsjangre. Dalí var for eksempel blant de første som fikk til holografi, mange av hans senere verk inneholdt også optiske illusjoner.[26] Dalí var også svært fascinert av naturfag og matematikk. Dette ble gjenspeilt gjennom en rekke malerier gjort på 1950-tallet.[27]
Etter krigen ble Dalí en dedikert katolikk. Hans religiøse tro var stadig en stor inspirasjonskilde. Dette kan sees i verk som Madonna av Port-Lligat og Corpus Hypercubus. Også fysikk og biologi var en viktig inspirasjonskilde for Dalí.[24]
Fra 1960-tallet og utover arbeidet Dalí hovedsakelig med å Teatre-Museu Dalí i hjembyen Figueres. De aller fleste av hans malerier ble fra 1970-tallet plassert her.[24]
1980–1989: De siste leveårene
I 1980-årene ble Dalís helse dårligere. Hans nærmest demente kone Gala hadde angivelig gitt Dalí medisiner som skadet nervesystemet hans, og som resulterte i at han ikke klarte å lage visuell kunst lenger. I en alder av 76 var Dalí fysisk et vrak, og høyre hånd skalv ukontrollert, noe som viste symptomer på parkinsons sykdom. Året etter døde Gala, og Dalí mistet mye av viljen til å leve. Bevisst begynte han å dehydrere seg selv, kanskje et forsøk på et selvmord. I 1984 ble han også utsatt for en brannulykke, men omstendighetene rundt dette er uklart.
Enkelte historikere og kunstnere[hvem?] har påstått at Dalí ble tvunget eller lurt til å signere blanke lerreter og grafisk papir, som senere, også etter hans død, ble solgt i hans navn. Derfor har mange kunstforhandlere vært svært skeptiske mot å kjøpe Dalís siste verk.
Han fikk en pacemaker i 1986, men fikk to år senere et alvorlig hjerteinfarkt og endte opp på sykehuset. Her fikk han besøk av kong Juan Carlos I av Spania, som var en stor tilhenger av Dalí.[28] Salvador Dalí døde 23. januar 1989 i en alder av 84. Han ble gravlagt sammen med Gala i en krypt under Teatre-Museu Dalí i Figueres.
Personlighet og kunstkarriere
Salvador Dalí gjorde seg fort kjent for å være svært eksentrisk og overklasset, og således svært kunstnerisk i sitt levesett.[29] Inspirert av den spanske mesteren Diego Velázquez, anla Dalí en oppoverrettet bart, som ble et gjenkjennelig trekk hos ham. Han gikk ofte rundt med lange strømper, frakk, stokk og knebukser; i samme stil som den engelske estetikken som var vanlig på sent 1800-tallet. Han snakket flytende spansk, fransk og engelsk, men bevarte alltid den spanske rulle r-en. Dalí uttalte en gang: «hver morgen når jeg våkner, opplever jeg en enorm nytelse: det av å være Salvador Dalí!»[30]
Teknikk og innflytelse
Majoriteten av Dalís malerier ble malt svært realistisk, og han blandet denne metoden med surrealisme. Sjangeren var svært avgjørende da han i Paris i 1931 møtte den østerrikske psykologen Sigmund Freud, som inspirerte Dalí til å skape den såkalte «paranoid-kritiske metode». Denne metoden siktet på å klargjøre og visualisere den ubevisste drømmelignende fantasien. På den måten ble subjektene i Dalís malerier ofte malt med ekstrem realisme og tydelighet, nærmest hyperrealistisk. Derimot er det de forvridde og absurde malte objektene som skaper en klar surrealisme i verkene. Dalí var også fascinert av dyr, og inkluderte slike i sine verk. For eksempel malte han en liksomelefant, der beina var flere hundre meter lange og tynne, dette kan sees i maleriet St. Antonius' fristelse. Svært få av hans surrealistiske malerier har et naturtro landskap. Siden Dalí fant sin egen metode å male på, har han blitt en hovedperson innenfor den surrealistiske bevegelsen.
^Munzinger Personen, oppført som Salvador Dali, Munzinger IBA 00000003030, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Salvador marquis de DALI de PUBOL, CTHS person-ID 121827, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]