Barbarossa, fra italiensk for «rødskjegg», også kalt Khair ed-Din, var den yngste av to brødre som på 1500-tallet var aktive som sjørøvere i Middelhavet.
Brødrene ble født i 1470-årene i byen Palaiokipos på øya Lesbos. De var sønner av en muslimsk prest, Yakup Ağa, og en gresk kristen kvinne fra øya. Faren hjalp til med osmanenes erobring av øya. Mange historikere anser at faren var en gresk janitsjar som stammet fra Ioannina.[trenger referanse] Den eldre broren hette Horuk (Aruk eller Urudzj). Den yngres egentlige navn Khizr, ble senere forandret av sultanen til Khair ed-Din ("god i troen"), hvilket de kristne forvrengte til Hairaddin (Djereddin).[trenger referanse]
Tidlig skaffet begge brødrene seg et rykte som dristige sjømenn og ble til skrekk i middelhavslandene. Siden gikk de i tjeneste hos emiren av Tunis, og her gjorde de anselige erobringer langs kysten av Nord-Afrika. I 1515 ble Horuk sendt for å hjelpe emiren av Alger mot spanjolene. Han beseiret spanjolenes flåte og tok deretter kontroll over Alger med omgivelser og myrdet sultanen[trenger referanse], noe som tvang resten av det styrtede dynastiet til å flykte. I 1518 døde Horuk i et slag ved Oran mot spanjolene da disse forsøkte å gjenopprette det gamle styret.[trenger referanse]
Khair ed-Din etterfulgte sin bror som hersker over Alger og stilte seg i 1519 under den osmanske sultanens overhøyhet samt utvidet snart sitt område gjennom å underlegge seg Tunis.[trenger referanse] Han organiserte sjørøveriet på Middelhavet i stor skala og ledet en stor osmansk flåte under sultan Suleimans krigstog mot det habsburgske Østerrike under keiser Karl V. Dette skjedde i 1535 i slaget om Tunis, et land han erobret og ga tilbake til den fordrevne fyrsten.
Khair ed-Din, innesperret i Alger, fortsatte å være de kristnes gissel. I 1536 ble han av Suleiman I utnevnt til øverstkommanderende (beglerbeg) over den osmanske flåten og bortførte innbyggerne i byen Mahón på Spania, slo seg ned i Arta-viken hvor den genovesiske admiralen Andrea Doria regjerte og erobret i 1539. Han erobret Castelnuovo på Dalmatia-kysten etter hard kamp i 1540 og tilintetgjorde en kristen flåte ved Kreta, og i 1542 kom han med en stor sjømakt Frans I av Frankrike til hjelp under den fransk-osmanske alliansen, samt medvirket til erobringen av Nice.[trenger referanse]
