Skiboli skulle egentlig fungere som et forsøkshus for bruk av solenergi, men systemet for distribusjon av varme fra kanalene i mønet ned til lageret under bakken – og derfra inn i rommet – var ikke ferdig utviklet og ble aldri installert.
Navnet «Skiboli»
Egennavnet Skiboli er en sammentrekning av ordet skivebolig og henspiller på at den opprinnelige Skiboli, som ble oppført på utstillingen Bygg '81, var en bolig mellom to murte vegger, eller skiver. SKIBOLI var antagelig motto[1] for vinnerprosjektet i den interne arkitektkonkurransen. Det finnes dokumenter der denne betegnelsen er brukt, med store bokstaver, rett etter at konkurransen var avviklet,[2] men det ble ikke brukt som offisielt navn på bygningen, i skriftlige kilder, før den ble oppført på Gløshaugen i 1985.
Historikk
Fra studentoppgave til boligprosjekt?
Idéskisse som viser hvordan flere skiveboliger kunne bygges inntil hverandre. Tegning: Birgit Cold
Institutt for byggekunst ved Arkitektavdelingen på NTH[3] hadde gjennom mange år gitt studentoppgaver med temaet «Bolig mellom skiver», da de i 1979 ønsket å overføre ideen til praktiske forsøk i et reelt boligområde.[4] Studentoppgavene hadde gitt mye erfaringsmateriale og vist at en slik boligtype kunne være én måte å bygge individuelle boliger på, uten å måtte bygge eneboliger.
Høsten 1979 ble det dannet en prosjektgruppe med medlemmer fra Institutt for byggekunst, Institutt for by- og regionplanlegging og SINTEFs avdeling for arkitektur og byggteknikk. Prosjektgruppen kontaktet utbyggingsselskapet A/S Heimdalsbyen, for å få til et samarbeid om å bygge ut et felt med skiveboliger i et av deres utbyggingsområder på Heimdalsmyra sør for Trondheim. Det var interesse for prosjektet, både fra utbyggingsselskapet, fra boligforvaltningsselskapet A/L BBL Boforvaltning, som ønsket å stå som byggherre - og fra Husbanken, som hadde mulighet til å gi støtte til et slikt prøveprosjekt, ettersom det la stor vekt på energiøkonomisering.
Prosjektgruppen ble tildelt et område på ca 28 daa, som skulle gi plass til 112 boliger. I dokumentsamlingen Prosjektet 'Hus mellom skiver' fra våren 1981 står det: «En forventer utbyggingsstart i 1983».
Det ble aldri bygget noen «hus mellom skiver» på Heimdalsmyra. I tilgjengelig skriftlig materiale er det ingen informasjon om hvorfor prosjektet strandet.[5] Det er heller ikke kjent at prinsippet med boliger mellom skiver er prøvd ut i andre boligområder.
Arkitektkonkurranse
Arkitekt Børre Johansen, som på den tiden var lærer ved Arkitektavdelingen, tok i studieåret 1980/-81 initiativet til en intern arkitektkonkurranse med tema «skivebolig». Konkurransen var åpen både for studenter og lærere ved avdelingen. Johansen tok initiativ til konkurransen i samarbeid med Åge Myhre fra Byggcentrum, som i mai 1981 skulle arrangere boligutstillingen Bygg '81 i Trondheim. Vinnerprosjektet fra konkurransen skulle oppføres i målestokk 1:1 på utstillingsområdet.
Vinnerne var et av lærerlagene: Birgit Cold Brantenberg, Ola Brattset, Johannes Gunnarshaug, Anne Grete Hestnes og Helge Raaen, alle arkitekter fra SINTEFs avdeling for arkitektur og byggteknikk.
Prinsippet bak «skiveboligen»
Planskisse som viser en mulig utvikling av en bolig mellom skiver Tegning: B. Cold
Ideen bak boliger mellom skiver, var å utvikle en ny og fleksibel form for tett/lav boligbebyggelse for å imøtekomme varierende samlivsformer og familiestørrelser. I et område som skulle utbygges med boliger, kunne utbygger sette opp en serie råbygg, bestående av to vertikale murer, eller «skiver», med drivhustak av dobbelt glass mot sør og tett tak mot nord. Råbygget pluss en våtromkjerne mot nordveggen skulle inngå i fellesarbeidene. Deretter skulle den enkelte huseier overta og bygge sin individuelle bolig innenfor skivene. Kjernen kunne utbygges med nye rom, etterhvert som man hadde behov for større plass.
Utenfor kjernen ville man få en halvklimatisert sone som kunne fungere som oppholdsrom og vinterhave. Temperaturen i disse overbygde «uteområdene» skulle holde seg over null, uansett utetemperatur.[6]
Energiøkonomisering
I tillegg til å utvikle en fleksibel rekkehuslignende bebyggelse; var det et poeng å oppnå en høy utnyttelsesgrad i boligområder med individuelle boliger – og et annet viktig poeng var energiøkonomisering. Dels sparte man energi ved selve byggemåten, å bygge hus «inne i et annet»; dels ved å benytte solenergi til oppvarming. De store glassflatene i den sørvendte delen av taket skulle slippe inn solvarme, som så skulle tas vare på i solpaneler over deler av himlingen, og derfra føres ned til et magasin i grunnen. Systemet var på idéstadiet. Det var spesielt lagringen av varmen som var et problem.[7]
Skiboli på utstilling
Interiør fra utstillingshuset
Foto: Skiboli-gruppen
Noe av ideen med utstillingen Bygg '81 var å vise 80-årenes boligformer. For at publikum skulle få oppleve de ulike alternativene mest mulig realistisk, ble det oppført fullskalamodeller av ulike hustyper. Skiboli var en av disse.
Utstillingsbygningens veggskiver var murt opp av Leca-blokker. Takkonstruksjonen var i hovedsak av tre, med glass mot sør; tett tak mot nord og med glassgavler i 1 ½ etasjes høyde mot øst og vest.
Bygningen hadde følgende mål:
Netto bredde mellom skivene: 6,6 m
Skivenes/bygningens lengde: 22,8 m
Det overdekkede areal var dermed ca 150 m²
Kirke- og undervisningsdepartementet støttet prosjektet økonomisk, under forutsetning av at utstillingshuset var et resultat av samvirke mellom flere skoleslag. Det ble derfor etablert et samarbeid mellom Arkitektavdelingen, SINTEFs avdeling for arkitektur og byggteknikk, Trondheim ingeniørhøgskole og de to videregående skolene Brundalen og Heimdal. Ingeniørskolen sto for statiske beregninger, mens de videregående skolene stilte elever og lærere til rådighet som byggearbeidere. Elevene fra disse skolene prosjekterte og arrangerte dessuten bygningenes interiør.
Byggematerialer og ulike komponenter, som vinduer og dører, ble donert av byggevarerprodusenter og -leverandører.[8]
Skiboli på Gløshaugen
Det var verken tid eller økonomi til å gjøre forsøk med bruk av solvarme i den korte perioden utstillingen varte,[8] så det ble bestemt å søke om få bygge opp igjen skivehuset på NTHs campus på Gløshaugen. Da Skiboli i 1985 ble oppført på NTH, var det derfor blant annet for å fungere som forsøkshus for bruk av solenergi.
Mye av materialene og bygningselementene ble gjenbrukt, men mens bygningen på Bygg '81 hadde vært en bolig; skulle Skiboli på Gløshaugen være et flerbrukshus for Arkitektavdelingen, så en del endringer måtte gjøres. Den nye bygningen ble bl.a. ca 50 m² større enn utstillingsbygningen.[9] Mye av arbeidet ble gjort på dugnad, med innsats fra både studenter og lærere ved avdelingen. For studentene inngikk arbeidet i faget ...[2]
Det ble installert luftsolfangere i glasstaket, men varm luft skulle ikke blåses direkte derfra inn i rommet. Den skulle fanges opp i en kanal i mønet. Derfra skulle varmluft føres gjennom en skorstein i hver ende av kanalen, ned under gulvet til et varmelager av vasket, sortert elvegrus. Tegninger viser at det var vurdert å bygge bokser med vifter ved hver skorstein for å få varmen fra mønet ned til varmelageret – og derfra inn i rommet, som oppvarming.
Systemet ble aldri satt i drift. Kanalen i mønet ble aldri lukket; viftene ikke installert. Det står ikke i SINTEF-rapporten eller annen eksisterende skriftlig dokumentasjon om dette var fordi prosjektet var avsluttet, eller fordi pengene tok slutt. Det ble lagt elektrisk gulvvarme under gulvflisene, og dette er bygningens eneste oppvarming i dag. Det én meter dype varmelageret under bygningen ligger der uten nytteverdi.
Plan og snitt av Skiboli slik bygget var planlagt på Gløshaugen
Skiboli fotografert i 2013. Her er glass skiftet ut med plater, på grunn av lekkasje og korrosjon
Foto: Kj. Lie
Sjefen for NTNUs tekniske avdeling kalte i 2007 Skiboli for «en byggmessig katastrofe».[11] Ikke alle valgte bygningstekniske løsninger var like holdbare. Det har vært problemer med korrosjon og lekkasjer. Deler av taket mot sør, som i sin tid var tenkt som del av solvarmeanlegget, er nå tettet med plater og tekket med papp. Teknisk avdeling har ansvar for det ytre vedlikeholdet, mens det innvendige delvis gjøres av arkitektstudentene. I et intervju i Under Dusken i 2007, uttalte leder av linjeforeningen Alf at de var avhengige av sponsorer utenfor NTNU hvis de skulle få gjort det som trengtes. Det mest problematiske er akustikk og lyssetting, som gjør det vanskelig å ha forelesninger og møter her.[12]
Det er utført en såkalt «mulighetsstudie» for samlokalisering av NTNUs kunst-, arkitektur- og musikkmiljøer nord for Gløshaugen, sør for Studentersamfundet.[13]
I 2011 uttalte NTNUs rektor at det var viktig å sikre seg dette området og nabobygningen, det gamle Statsarkivet, for å få mulighet til å samlokalisere arkitektur-, billedkunst- og musikkmiljøene.[14]
Hvis disse planene gjennomføres, vil Skiboli bli liggende langt unna arkitektenes undervisnings-, arbeids- og studielokaler. I dag ligger bygningen sentralt plassert på campus og har kvaliteter som møtested og identitetsskaper for arkitektene,[12] men bygningen er i dårlig bygningsteknisk stand, uten at det er klart hva som skal gjøres av arbeider. Undervisningslokalene på campus prioriteres når det gjelder vedlikehold.[11]
I 2014/2015 ble Skiboli betydelig oppgradert gjennom omfattende reparasjoner og forbedringer. Bygningen fikk blant annet ny takkonstruksjon og nye dører, og dreneringen ble forbedret. Vindus- og døromramming, som tidligere var svarte, ble malt røde.
Parken ved Skiboli
Skiboli med parkanlegg, ca 1985
Foto: Skiboli-gruppen
Der Skiboli ble bygget på Gløshaugen, var det tidligere parkeringsplasser og noe grøntareal. I forbindelse med byggingen ble det anlagt en liten park på bygningens sørside, med et amfi, små høyder med trær – og vannskulpturen «Speiling» utformet av arkitekt Knud Larsen, som på den tiden var ansatt ved Arkitektavdelingen. Parkområdet ble utformet av landskapsarkitekt Bjarne Aasen og Larsen.[15]
Referanser og fotnoter
^I en anonym arkitektkonkurranse leverer deltagerne tegninger og annet materiale anonymt, påført et selvvalgt motto. Arkitektens navn finnes i en lukket navnekonvolutt, som er påført det samme motto
^Forløper for arkitektstudiet ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU
^Informasjonen i denne seksjonen kommer fra dokumentsamlingen Prosjektet 'Hus mellom skiver' – Søndre boligkvadrant. Trondheim, SINTEF avd 62, 1981, hvis ikke annet er nevnt. Dokumentene er tilgjengelige i NTNU UBs arkiv
^Eks.: Ingebrigtsen, Bente (1986) Heimdalsbyen : en boligevaluering : undersøkelse av bomiljøet i en bydel i Trondheim. NIBR-notat 1986:143
