Skjønnlitteratur[a] er en fellesbetegnelse for litterært skrevne verker hvor hensikten er å formidle dikteriske eller poetiske verdier. Det motsatte av skjønnlitteratur er sakprosa (tidligere kalt for «den prosaiske litteratur») som leses ikke hovedsakelig for at den i seg selv gir en estetisk nytelse, men for dens formidling av kunnskap eller informasjon.[1]
Skjønnlitteratur er fortellende tekster som i utgangspunktet er estetisk om oppdiktede emner. Emnene kan være realistiske (virkelige), men er skapt av en fantasi. Skjønnlitteratur brukes nesten utelukkende om romaner, noveller og dikt.
Fiksjon
Alice i Eventyrland, illustrasjon av John Tenniel (1865), har et innhold og en handling som har lite med virkeligheten å gjøre. Det er helt og holdent en fantasi og oppdiktet av forfatteren Lewis Carroll.
Et engelsk-amerikansk begrep for skjønnlitteratur, særlig fortellende prosa, er fiction, og som i økende grad har blitt gjeldende også på norsk som fiksjon (fra latinfingere, «finne på», «tenke ut», «dikte opp»).[2] Fiksjon benyttes i større grad som et strengt litteraturvitenskapelig begrep. Faglitteratur kalles da for non-fiction, og et avledet begrep er sjangeren science fiction (fabelprosa). Adjektivet fiktiv er avledet fra fiksjon og henspiller på det som er oppdiktet og ikke eksisterer i virkeligheten. Semifiksjon, delvis fiksjon, henviser til at verket består av del som ikke er fiktivt, eksempelvis fiktive beskrivelser av en faktisk (virkelig) historie.
Skjønnlitteraturen og dens undersjangrer
Skjønnlitteratur er en teksttype som skiller seg fra faglitteraturen først og fremst gjennom behandlingen av virkeligheten. Skjønnlitteratur kan inneholde virkelige, reelle steder, personer eller hendelser, men oftest skildres disse som forfatterens fantasi, Selv formen skiller seg fra faglitteraturen med et fravær av kildehenvisninger, samt ofte lange tekstpartier uten forklarende overskrifter.
I bokhandlere og bibliotek utgjør skjønnlitteratur en betydelig andel av de bøker som stilles ut, og er derfor delt opp i flere undergrupper, basert på sjangrer, målgruppe eller omfang. Vanligvis inndeles skjønnlitteraturen i følgende hovedsjangrer:
Alle disse kan igjen inndeles i flere undergrupper. Eksempelvis kan epikken deles inn i epos, romaner og noveller i henhold til fortellingens lengde og videre på den er på vers eller ikke, og videre. Bredden på kvaliteten er stor; skjønnlitteratur finnes i mange former, men grensen mellom ulike undersjangrer er meget flytende og en del forfattere har skrevet bøker av ulik grad av seriøsitet. Verkene bedømmes til dels svært forskjellig fra sjangre til sjangre. Lyrikk anmeldes tidvis i aviser uansett størrelsen på opplaget og hvor mange eksemplarer som selges. Kriminalromaner anmeldes i stor grad basert på hvilke som selges mest.
På universitetenes litteraturvitenskapelige kurs er det først og fremst skjønnlitteratur som studeres. Skjønnlitteratur har også egne tidsskrifter (i Norge eksempelvis Vinduet) og egne priser (som eksempelvis Brageprisen, skjønt denne gir også egen pris til faglitteratur). Skjønnlitteratur som teksttype er spredt over hele verden, dog er enkelte sjangrer mer eller mindre populære i de ulike delene av verden.
Fotnoter
Type nummerering
^fra det eldre begrepet «den skjønne litteraturen», fra franskbelles lettres, «skjønne skrifter» (se også belletristikk)
Referanser
^Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, Oslo : Tanum-Nordli, 3. utg. Stikkord «Skjønnlitteratur» side 221
^Aarnes, Asbjørn (1977): Litterært leksikon, Oslo : Tanum-Nordli, 3. utg. Stikkord «Fiction» side 70
