Beste plassering i moderne tid er en tredjeplass fra 1996 i den daværende 2. divisjon avdeling F.
Skjervøy ble best av lagene som endte på 3.-plass i de 6 avdelingene, og med det ble klubben nummer 51 i Norge.
Med dagens seriesystem vil en 51.-plass av alle lagene i Norge tilsvare en 5.-plass i 2.divisjon.
Skjervøy Idrettsklubb ble stiftet 6.juni 1930. Klubben ble dannet med tanke på det sosiale fellesskapet, det å ha et sted å møtes.
Under dannelsen av klubben var det ca. 15-20 medlemmer. De første årene var det kun menn som var medlemmer, men etter noen år ble også en knapp håndfull kvinner innvilget medlemskap.
I den aller første tiden ble det ikke drevet så mye med idrett, men turn, boksing og bryting var aktiviteter man kunne finne på ungdomshuset. Utenfor folkeskolen ble det også drevet med noe friidrett.
Etter et par år ble fotball fort hovedaktiviteten i klubben, og i 1936 sto den første grusbanen klar som målte 110 x 50 meter.
Det var ingen organisert serieordning før 2.verdenskrig, og de få kampene som ble spilt mot lag fra andre steder måtte man reise i flere timer med båt da veinettet ikke var bygd ut til Skjervøy.
Om vinteren var skisport den største aktiviteten. Flere kombinerte gjerne fotball om sommeren, med skigrener på vinterstid.
Interessen for friidrett gikk sakte, men sikkert nedover, boksing og bryting døde også ut etter noen år mens turn varte helt til 2.verdenskrig. Mye av dette kan nok skyldes at fotballen og skisporten tok mer og mer over. Skihopping og kombinert var også populært
1940 og 50-tallet
Under 2.verdenskrig kom naturlig nok idretten i skyggen. 06.juni 1947 på klubbens 17-årsdag ble SIK en del av Norges Idrettsforbund. Fotball og skisport var fortsatt de to store aktivitetene.
Etter krigen ble en lengre skiløype laget. Løypa startet fra ungdomshuset og gikk sørover langs kraftlinja til Nilseng, derfra til Skattøra og så nordover langs foten av Skattørfjellet gjennom Vågadalen og ut over Olufen(hoppbakke). Derfra fortsatte løypa over Engnesvannet og ut til Engnes og videre sørover langs veien som ble laget av russiske krigsfanger og tilbake til ungdomshuset.
I 1950 sto en hoppbakke med et kritisk punkt på 60 meter ferdig.
1960 og 70-tallet
På 70-tallet bygde kommunen et klubbhus nedfor dagens krøllgressbane. Huset som hadde garderober og kjøkken ble tildelt SIK.
I cupen i 1981 møtte SIK Tromsø IL. Kampen på Skjervøy endte med 0-0 etter ekstraomganger. På denne tiden ble ikke straffesparkkonkurranse praktisert i cupen slik at det ble en omkamp på Alfheim stadion.
SIK vant mot alle odds kampen 1-0 og påførte TIL et av deres flaueste tap noensinne. TIL rykket riktig nok ned fra 2.divisjon (nåværende 1.divisjon samme år, uten at det la noen demper på feiringen av seieren hjemme på Skjervøy.
Opprykk til 3.divisjon i 1984
Sesongen 1984 vant Skjervøy sin avdeling i 4.divisjon (nåværende 3.divisjon) i Troms Fotballkrets
Laget endte foran Karnes på andreplass og Skarp IF på tredjeplass.
For å rykke opp måtte Honningvåg slås. Første kampen i Honningsvåg vant Skjervøy med 1-0. Returkampen hjemme på Skjervøy ble vunnet 5-1 og opprykket var et faktum. I den siste kampen var det så mange som rundt 1200 tilskuere, noe som er rekord uansett sportsarrangement i Skjervøy kommune.
Spill i 3.divisjon og ny gressbane 1985-1988
Første sesong i 1985 i 3.divisjon (nåværende 2.divisjon) spilte SIK i avdeling F, blant annet mot Bodø/Glimt.
SIK endte på syvendeplass av ti lag med femten poeng, tre poeng unna nedrykk.
Året etter plukket Skjervøy tre poeng mer og endte på en flott femteplass. Kun et fattig poeng unna tredjeplassen og bronse.
Samme år i 1986 sto Skjervøy Stadion (nåværende Lerøy Stadion) ferdig. Stadionet bestod tidligere av en grusbane som ble utvidet for at den skulle holde internasjonale mål som skøytebane med lysanlegg og en gressbane med løpebane rundt.
I 1987 fulgte SIK opp med å kopiere femteplassen fra året før. I 1988 gikk det derimot ikke like bra. SIK rykket ned ilag med Mo IL på bittert mulig vis. Kun dårligere målforskjell enn Stålkameratene hindret fornyet spill på tredje høyeste nivå.
Opp og ned og opprykk til 2.divisjon i 1994
I 1989 endte Skjervøy på tredjeplass i 4.divisjon (nåværende 3.divisjon).
Året etter rykket de opp etter å ha vunnet foran Storsteinnes Idrettslag og IL Ulfstind.
Tilbakekomsten i 1991 2.divisjon ble kortvarig. SIK endte nest sist av tolv lag, og hadde hele ti poeng opp til fornyet kontrakt.
Etter to tredjeplasser i 3.divisjon både i 1992 og 1993 ble det opprykk i 1994. SIK vant serien åtte poeng foran Finnsnes IL.
I 1994 ble også klubbhuset bygd ut, noe som gir større muligheter for møter og inntekter fra utleie av klubbhuset.
Spill i 2.divisjon 1995-2003
I 1995 kom Skjervøy på femteplass i 2.divisjon. Samme år i cupens første runde slo de ut Tromsdalen UIL. Kampen endte 3-3 og SIK vant straffesparkkonkurransen 4-1.
SIK var på denne tiden kjent som et tøft lag å spille mot. Det ble gjennomført mange treninger med stort fokus på fysisk kapasitet. Kondisjon var et nøkkelord. På banen spilte laget med stor innsats og utlignet ofte forspranget andre lag hadde i form av bedre tekniske ferdigheter.
"Guts og innsats" er et motto som har fulgt klubben siden denne storhetsperioden.
I 1996 gjorde SIK sin beste sesong i moderne tid. Det endte med en tredjeplass, seks poeng bak Finnsnes IL som vant serien. Samme sommer sto Skjervøy Kunstgress klar for bruk. Likevel brukte seniorlaget gressbanen som hjemmebane i noen kamper de påfølgende sesongene.
I 1997 kom SIK på fjerdeplass og året etter på en sjetteplass.
Samme år ble det også avviklet fotballskole på Skjervøy om sommeren fulgt av treningskamper mot Tromsø IL og Bodø/Glimt.
I 1999 ble det med en åttendeplass, et poeng foran rivalen Lyngen/Karnes IL. Den påfølgende sesongen rykket halvparten av lagene i SIK sin avdeling ned da antall avdelinger i 2.divisjon ble halvert fra åtte til fire. SIK berget seg med en fjerdeplass. I 2000 sto også det andre klubbhuset ferdig. Bygget som i utgangspunktet ble eid av SIK og Heimevernet er oppført mellom Skjervøy Kunstgress og Lerøy Stadion. Dette bygget har blant annet kjøkken som benyttes til kiosk under fotballkamper. Skøyteklubben og skigruppa benytter også huset. I dag eier SIK hele huset.
Sesongen 2001 møtte SIK for første gang lag fra Østlandet til obligatoriske kamper.
Eidsvold Turn, Lørenskog IF og andrelaget til Lyn var klubbene SIK møtte. SIK var dette året et utpreget hjemmelag og tapte kun en hjemmekamp. Det endte med en respektabel åttendeplass, og laget var aldri truet med å rykke ned.
Samme år ble en av de mest dramatiske kampene på Skjervøy noengang spilt. I andre runde av cupen kom Bodø/Glimt på besøk. Det ble satt publikumsrekord på Skjervøy Kunstgress med 814 tilskuere. Bengt Sæternes ga Glimt ledelsen etter et omdiskutert straffespark tidlig i første omgang. I andre omgang fikk SIK utvist to spillere, også disse høyst omdiskutert. På utrolig vis klarte likevel SIK å utligne med få minutter igjen av kampen. Men å spille med to mann mindre mot et lag fra tippeligaen kostet for mye. Når ekstraomgangene var ferdig kunne Bodø/Glimt reise hjem med 3-1.
I 2002 møtte SIK en rekke lag fra Trøndelag istedenfor Østlandet som i sesongen før.
Også denne sesongen kom Skjervøy på åttendeplass, men det etter en sterk høstsesong. Til sommerferien lå nemlig SIK sist med fattige fem poeng. Plassen ble berget med to poeng etter seier 1-0 hjemme mot Stålkameratene i siste runde.
Sesongen 2003 er en av de mørkeste kapitlene i fotballgruppas historie. De aller fleste av de eldre spillerne hadde gitt seg, og unge juniorer fikk et ublidt møte med seniorfotballen. SIK endte sist med tre poeng og epoken med ni år i 2.divisjon var nå over.
2004 fram til idag
Det ble jevn stigning fra 2004 til 2008 i de sportslige resultatene for seniorlaget. Klubben ble også kretsmester for junior i 2005.
Etter et par sesonger plassert midt på tabellen i 3.divisjon kommer SIK på tredjeplass i 2007. Blant annet blir det en 7-0 seier hjemme mot den lokale rivalen Lyngen/Karnes og SIK er igjen best i Nord-Troms.
Sesongen 2008 blir toppet med et seriemesterskap etter å ha vunnet serien på bedre målforskjell enn Finnsnes IL. Det blir spilt påfølgende opprykkskamper mot Bossekop fra Alta. Første kamp i Finnmarkshallen ender 1-1. I returkampen hjemme på Skjervøy taper SIK 0-3.
Halve gullaget blir så borte og året etter blir det en plassering midt på tabellen før klubben rykker ned til 4.divisjon i 2010 etter at antall avdelinger i 3.divisjon blir halvert fra tjuefire til tolv. Trener 2010–11 er Jim Thomassen.
Etter å ha vært i en sportslig bølgedal kom oppturen i 2013. Klubben hentet hjem Reidar Waage og Svenn Johansen fra henholdsvis TUIL og Finnsnes IL, og de var spillende hovedtrenere og hadde med Bjørn-Helge Pedersen og Roar Skallebø som hjelpetrenere. Med ny kunstgressbane og et juniorlag som ble kretsmester i 2012 lå det til rette for satsing. 2013 ble en jubelsesong hvor man gikk ubeseiret gjennom seriespillet.
I 2014 spiller Skjervøy IK i 3. divisjon. Kun timer før overgangsvinduet stengte 1. april forsvant Svenn Johansen til TUIL. Reidar Waage er dermed alene som hovedtrener, med Bjørn-Helge Pedersen fortsatt som hjelpetrener.
Trener 2016–17 er Svenn Johansen. Fra 2018 trenes laget av hans søster Eline Torneus (født 1989).
Meritter
Tredjeplass fra 2.divisjon Avdeling F 1996
Seriemester i 3.divisjon 1984, 1990, 1994 og 2008
Kretsmester junior 1983, 2005, 2012 og 2013(to siste som SIK/NIL i samarbeid med Nordreisa IL)
