Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Beothuk-indianere eller skrælinger (representasjon i et museum).
Begrepet skræling er det eneste nyord som er videreført fra den norrøne befolkningen på Grønland som døde ut på 1400-tallet. Opprinnelsen til begrepet er noe uklart, men muligens er det basert på det gammelnorske ordet «skrá» som betyr skinn. Det kan således være en beskrivelse av at de innfødte gikk kledd i skinn i motsetning til de norrøne som bar klær av vevd ull.
En annen forklaring kan være at skræling kommer fra det gammelnorske ordet skrælna, som fortsatt finnes i norsk språk som dialektordet skral, og har betydningen tynn, skrøpelig. På norsk bruker man betegnelsen skral når man føler seg dårlig eller syk. Skrælna viser til å krympe, minske eller tørking (av eksempelvis planter).
Inuit-ordet Kalaalleq kan være basert på det norrøne skræling ettersom kombinasjonen «skr» er ukjent i inuitspråket, eller på det norrøne ordet for klær, klæði.
Møter mellom skrælinger
Vikinger og Indianere, illustrasjon fra America's story for America's children (1900)Det territorielle omfanget av Beothuk-befolkningens kultur i Newfoundland, Nord-Amerika, dagens Canada, gjennom tidenes gang.
Selv om opprinnelsen til betegnelsen skræling er uklar, er det åpenbart at den var nedsettende. Sagaene beskriver dem et sted som «det var svarte og stygge karer, og stygt hår hadde de på hodet; de hadde store øyne og breie ansikter».
Før det ble fiendskap mellom de norrøne og skrælingene, var det handel mellom dem:
Det disse folkene helst ville ha, var rødt skrudklede. De hadde skinnvarer som de ga i bytte, helt grått gråverk. De ville også kjøpe sverd og spyd, men Karlsevne og Snorre nektet sine folk å gi dem det. For et ugarvet skinn fikk skrælingene et stykke rødt klede én spann langt, og det bandt de om hodet. Slik gikk handelen en stund. Men så tok det til å bli smått med rødt klede hos Karlsevne, og så skar de det opp så smått at det ikke ble bredere striper enn én fingerbredd. Men skrælingene ga like mye som før, eller mer.
Den eldste skriftlige kilden som forteller om skrælinger, er Historia Norvegiæ, et lite skrift om den eldste norske historien som P. A. Munch fant på et bibliotek i Skottland. Den er skrevet på latin, og nevner skrælinger som det fremmede folkeslaget nordmennene møtte på Grønland. Av noe senere dato er de islendingesagaene som omhandler vinlandsferdene, deriblant både Grønlendingenes saga og Eirik Raudes saga. Selv om disse sagaene gir oss de første kjente beskrivelsene av indianere og eskimoer, er det vanskelig å få beskrivelsene til å stemme overens med de senere kjente indianske stammegrupper, eksempelvis Beothuk, som man vet bodde på Newfoundland. Sagaenes beskrivelser av de første komplekse møtene mellom norrøne og skrælinger synes troverdige.
Disse gamle norske og islandske kildene er svært betydningsfulle ettersom de forteller om den aller første kontakten mellom europeere og menneskene på det amerikanske kontinentet, og som opprinnelig var kommet dit fra Asia en gang under den siste istiden. De kom over Stillehavet og/eller ved å krysse over Beringstredet til Alaska fra området i Nordøst-Asia.
Det aller første møtet synes dog ikke å ha vært fredfylt. Da de norrøne kom over en gruppe skrælinger, lot de disse rett og slett bli slått i hjel. Ved senere anledninger kom skrælingene i et slikt overveldende antall at de norrøne ikke greide å stå imot dem.
Det tradisjonelle territoriet til Beothuk-befolkningen i Newfoundland (Vinland), dagens Canada
Det er en minneverdig episode i Eirik Raudes saga som forteller at om de norrøne syntes at skrælingene var skremmende, var synet av de norrøne ikke mindre skremmende for skrælingene.
Sagaen forteller at skrælingene svingte en stang over hodet med en skinnpose som ga fra seg en høy lyd, og de norrøne mennene tar til flukten i panikk. Da kommer en av kvinnene ut av huset, Frøydis Eiriksdatter, og skjeller ut mennene for at de ikke tør å slåss som menn. Hun er gravid og klarer ikke å løpe etter. Når skrælingene nærmere seg henne, griper hun et sverd som ligger på bakken, blotter brystene og skriker mot dem mens hun slår flatsiden av sverdet mot brystet. Synet av henne og hennes oppførsel var så avskrekkende at skrælingene rømmer.
Annet
Det er en øy i Canada som heter Skraeling Island (bredde: 78° 52' 60 N, lengde: 75° 55' 0 V) og som ligger på østkysten av Ellesmereøya (Ellesmere Island) i det kanadiske territoriet Nunavut.
Litteratur
Ingstad, Helge: Landet under Leidarstjernen, Oslo, 1959
Gulløv, Hans Christian (red.): Grønlands Forhistorie, Gyldendal, Copehagen, 2005. ISBN 87-02-01724-5
_(14595344618).jpg)
.png)
