Jon Kurtiza som Magnus Erlingssons tilhenger siden 1161
Styrker
Ukjent, kanskje bare fem hundre til tusen mann
Ukjent, et oppbud av vestlendinger - kanskje et par tusen mann
Tap
Ukjent
Ukjent, men betydelig med stort tap av liv
Slaget i Bergen 1181 var det første av flere større bondeoppstander mot birkebeinerne i Norge. Sverre Sigurdsson var dårlig likt av de konservative bøndene, som så på birkebeinerne som røverpakk og kriminelle overgripere. Spesielt skulle vestlendingene og senere vikværingene ha en sterk motvilje mot det nye kongedømmet. Opprørerne håpet å komme overraskende på kong Sverre, men ble isteden slaktet ned.
Bakgrunnen
Etter å ha kommet til Bergen i slutten av juni 1180 overvintret Sverre og birkebeinerne i byen til året etter. Den folkelige motviljen mot dem var sterk og gikk etterhvert over i det fiendtlige. Birkebeinerne måtte derfor holde seg innenfor byens grenser. De fikk derfor ikke vite stort om hva som foregikk rundt om langs Vestlandet.
Den 24. februar1181, i den andre uken av langfasten etter den eldre kalender (etter vår kaldender mars 1181), oppdaget Sverres vakter langskip på vei inn i Vågen i nattemørket. Alarmen gikk, og birkebeinerne trodde at det var Magnus Erlingsson som var kommet med en hær. Birkebeinerne var spredt rundt i byen, slik at Sverre var tvunget til å dra helt til Ålrekstad for å finne sine menn. Der fikk han vite at det ikke var hærmenn, men en bondehær som var kommet til Bergen.
Jon Kurtiza hadde satset på et overraskelsesangrep for å drive vekk birkebeinerne uten å bli blandet inn i harde kamper. Slik gikk det ikke. I stedet for å toge inn mellom bygningene i byen, gikk deler av bondehæren på land ved Nordnes. En annen del av bondehæren kom til Holmen på den andre siden av Vågen og kom til Kristkirken og kongsgården. Da Sverre hørte dette besluttet han å dra ned til byen og samle mennene sine ved kirkene.
Slaget
Ved Allehelgenskirken i Vågsbunnen fylket Sverre birkebeinerne sine og rykket ut på vollene og over til Nordnes hvor størsteparten av bondehæren sto. Jon Kurtiza hadde samlet vossinger, osterøyinger og nordhorder, kanskje så mange som opptil tusen mann; åpenbart flere enn birkebeinerne.
Ved daggry gikk birkebeinerne til angrep. Sverres saga kan fortelle at birkebeinerne hugg ned bøndene, og at noen av dem flyktet, noen hoppet i sjøen for å komme seg ut til skipene sine, og mange druknet underveis. Styrken på Holmen der Jon Kutiza var kommet med sitt skip ble også slått tilbake. Restene av bondehæren rodde ut av Vågen, mens de overlevende etterhvert fikk grid av Sverre.[1]
Etterspillet
Sverre seilte kort tid etterpå rundt om i Hardanger og Hordaland for å tukte bøndene, men de fleste ville ikke møte Sverres straff og rømte derfor østover til Viken. Samtidig hadde Magnus Erlingsson dratt nordover fra Danmark til Viken som fremdeles var under hans kontroll.[2]
