Smak er dyrs og menneskers evne til å kjenne visse kvaliteter ved mat, drikke og andre stoffer ved hjelp av tunge, gane og svelg. Smak er en av de fem «klassiske» sansene sammen med lukt, hørsel, syn og følesansen (berøringssansen, likevektssansen eller det somatosensoriske systemet). Begrepet omfatter også den egenskapen ved et stoff som påvirker sanseorganene i munnen og dermed opplevelsen; smak er basert på den kjemiske sammensetningen av det som smakes. Alle sansefunksjonene er knyttet til det perifere nervesystemet.[1] Cellene som registrerer smak (smaksløkene) er hos mennesker plassert på tungens overflate og bakerst i halsen. Tre ulike nerver sender impulser fra smaksløkene til smakssenteret i hjernen.[2]
Grunninndeling av smaker
Generelt deles smaksinntrykk i de grunnleggende smakene søtt, surt, bittert, salt og umami.[3] Områder av tungen er spesielt følsom for noen smaksinntrykk, og det blir mange ganger misforstått som at smaksløkene et spesialisert for enkelte smaker. I virkeligheten er det smakscellene i smaksløkene som er spesialisert for enkelte smaker. Det finnes mellom femti og hundre smaksceller i hver smaksløk, og alle smaksløkene reagerer mer eller mindre på alle smaksinntrykkene.[2]
De spesialiserte smakscellene, som smaker hver av de fem grunnsmakene, fordeles over hele tungen,[4] men ikke helt jevnt. For eksempel vil den fremste delen smake mer søtt, mens den bakre mer bittert.[2] Hjernen spiller også en rolle for tungens smaksdistribusjon.[2]
Faktorer som påvirker smaksoppfattelse
Mange faktorer påvirker smaksoppfattelse, for eksempel:
- Alder – sansen for søtt sies å være mange ganger sterkere hos barn[5]
- Genetiske variasjoner[6]
- Temperaturen i munnen og på det som smakes på.[4]
- Medisiner og kjemikalier som tas opp i kroppen kan gi smaksendring over tid. Endringene er sjelden permanente[7]
- Røyking flater ut smakene.[8] Røykeslutt vil for mange innebære at smak og lukt blir tydeligere igjen etter en tid
- Sinnstilstand. Depresjoner kan påvirke oppfattelsen av smaker.[9]
- Hva man har hatt i munnen like før.[4] Sterke smaker kan forårsake at svakere smaker etterpå blir feiltolket, for eksempel smaker appelsin helt annerledes like etter at en har børstet tennene med tannkrem.[10]
- Lukt gir informasjon som påvirker smaksopplevelse på tunga.[6] For eksempel vil smaken av pære og eple være vanskelig å skille uten luktesansen.[11]
- Synet spiller en rolle for smaken.[4]
Se også
Referanser
Eksterne lenker
